august 2011

walkin' on walls

For ca to år siden begynte livet mitt å forandre seg. Livet er jo alltid i forandring, men du legger ikke særlig merke til det. Disse forandringene la jeg og andre rundt meg merke til.

Jeg begynte å slite med ryggen i begynnelsen av 10. klasse. Det gjorde vondt når jeg stod, satt, lå osv. Uansett hva jeg gjorde, så hadde jeg vondt i ryggen. Jeg gikk til leger, kiropraktor og fysioterapeut, men ingen fant ut hva som var gale. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte være forsiktig med å skyte på treninger og i kamper .. Dette var jeg jo dårlig til å holde, men jeg gjorde mitt beste. Jeg er en av de som blir veldig engasjerte når det gjelder sport. Konkurranseinstinktet mitt er utrolig sterkt og jeg hater VIRKELIG å tape! Derfor ga jeg alt når det kom til kamper. Selvom jeg egentlig bare stod i forsvar og ble byttet ut når det var angrep, så lot jeg aldri en mulighet for å kontre gå fra meg. Jeg sprang som en galen, fikk pasninger og satte som regel ballen mellom stengene helt til jeg ikke kunne annet enn å ligge. Det var begynnelsen på min sykdomsperiode.

Når det nermet seg jul, ble fraværet mitt større, og ryggen ble verre. Ikke nok med det, jeg var hele tiden trøtt også. Det ble tatt røngten av meg, blodprøver og masse andre tester. Ingen ga svar .. Etter en stund, så kom jeg til en lege som nevnte at det kanskje var ME, altså kronisk utmattelsesyndrom. Jeg hadde mange av symptomene, men jeg hadde ikke hatt det lenge nok til å få diagnosen ME. Alt jeg gjorde i 3 måneder var å sove, drikke, se serier på PCen, og så sove igjen. Fra 26.-28. april, var jeg i Oslo på LP-kurs (Lightning Prosess), Dette ble jeg frisk av, og den historien kan du lese ved å trykke her.

Jeg begynte rett på skolen igjen, og begynte å trene meg opp. Sommeren kom og det ble Spaniatur med Rival! Der fikk jeg spille nok til at jeg dro på meg en ny skade. Jeg fikk beinhinnebetennelse! Dette var jeg plaget av resten av sommeren, høsten når jeg begynte på Haugesund Toppidrettsgymnas, og helt fram til jeg ble lagt inn på sykehuset i februar i år. Det ble bare mindre og mindre håndball på meg. Jeg kunne så vidt gå, og det meste gjorde vondt når det gjaldt trening. Derfor trente jeg utrolig mye styrke.

Så skjedde det som er grunnen til at jeg blogger igjen. Jeg ble lagt inn på sykehuset 12. februar 2011. Og nå, mer enn et halvt år senere, sliter jeg fortsatt med den samme sykdommen. Jeg er blitt mye bedre, jeg har begynt på skolen igjen og jeg skal begynne å trene basis mandager og fredager + gym onsdager og fysio torsdager. Dette begynner jeg med neste uke. Er spent på om jeg klarer så mye trening, og at jeg ikke kollapser helt. De siste månedene har jeg hatt to fysioterapeuttimer i uka på ca en halv time hver gang. Det blir en ganske stor overgang fra det til ca 6 1/2 time trening i uka i tillegg til aktiviteter på ettermiddagen, men jeg holder på å kjede meg i hjel her hjemma, så jeg må ut og få gjort ting.

Jeg går på veggene snart, jeg kjeder meg, har ingenting å gjøre. Dette er ikke jeg skapt for, jeg trenger noe å gjøre. Jeg har aldri gått så lenge uten å trene "skikkelig", og jeg kjenner at jeg savner det. Jeg vet at jeg ikke kommer til å være klar for håndballbanen på en god stund enda, men jeg har trenger å gjøre noe. Derfor har jeg nevnt for mamma å begynne på dans. Jeg er utrolig glad i musikk, og elsker å danse selvom jeg ikke eier rytme og jeg er egentlig ganske drit i det. Men det er jo derfor man går på kurs. Det jeg har lyst til å begynne på er Hiphop for ungdom/voksne nybegynnere. Det er en økt i uka på 45 minutter, og det tror jeg at jeg kanskje hadde klart å vært med på! Men jeg får se hva som skjer. Kjenner at værtfall må finne på NOE å gjøre i hverdagene, utenom å sitte foran PCen med serie eller film.

PS: Overskriften er bare direkte oversatt fra uttrykket går på veggene, altså walking on walls. Jeg vet at det er feil, men jeg likte den oversettelsen.

Dette ble ett langt innlegg med mye tekst og ingen bilder, men jeg trengte å få det ut og få delt litt mer med leserene mine.

timeplan

Her er min timeplan for dette året. Som dere ser, er den ganske tom, jeg har bare ett valgfag i tillegg til Toppidrett.

Der det er blått, har de andre elevene valgfag. Mitt valgfag er samfunnsfagmatte. Jeg hadde lyst å ha kjemi og fysikk også, men det ble for tøft. Hvis denne timeplanen går bra og jeg klarer meg greit, tror jeg at jeg skal ta kjemi eller internasjonal engelsk også. Jeg synes denne timeplanen er alt for om, føler jeg nesten ikke skal gå på skole. Det er egentlig toppidrett mandag, tirsdag, torsdag og fredag, men jeg skal bare ha det to ganger i uken. Torsdager skal jeg til fysioterapeut 14.30, så da har jeg ett par timer på skolen til å få gjort lekser og øve på prøver osv.

a good smile proves that you're happy

My life is good right now ! Sykdommen går på fram, jeg har så og si kastet krykkene og stolen blir bare brukt når jeg skal litt lengre turer på et senter eller i byn eller noe. Jeg orker mer og mer, jeg skal begynne på skolen i morgen (!!!), og fysioterapeuten min sier jeg har nesten normal styrke i bena. Det er bare deilig ! En liten bagatell bare, jeg har vært skikkelig dårlig i dag.. Våknet opp i dag tidlig og kastet opp, og har vært kvalmen siden .. Håper det gir seg, slik at jeg kommer meg på skolen i morgen, litt dumt å være syk første skoledag når jeg har vært syk siden februar, heh !

A good smile proves that you're happy sier overskriften min, og det mener jeg er sant. Det er kun når du er lykkelig, et skikkelig godt smil kommer fram (eller når det skjer noe kjekt, men da er du jo lykkelig i det øyeblikket). 

2009

2010

2011

Tre forskjellige bilder, fra tre forskjellige år. Tre helt forskjellige hendelser, med forskjellige mennesker. Tre forskjellige typer av lykke, glede og morsomheter. Det første bildet er fra juleballet i 10. klasse sammen med en klassevenninne, det andre bildet er fra påsken i 2010 sammen med min bestevenninne, og det tredje bildet er fra bryllupet sammen med min herlige far.

På alle disse bildene har jeg hatt en type sykdom. 2009/2010 slet jeg med vond rygg og symptomer på ME, mens på det siste bildet har jeg jo NMO. Selvom jeg slet og var syk, har jeg klart å være lykkelig og ha det utrolig kjekt på noen tidspunkt. Selvfølgelig er jeg ikke alltid like glad, det er helt naturlig, men jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det beste ut av dårlige ting. 

Don't worry, be happy :-)

stuck on a thought

Når jeg først kommer på noe, tar det laaaang tid før den tanken forsvinner igjen. Så hele kvelden min i dag har gått til å søke på forskjellige studier i utlandet. Hadde jeg hatt mer guts og hadde jeg ikke fått denne sykdommen, hadde jeg sikkert vært i USA eller Australia nå som utveklingsstudent. Det er noe jeg egentlig har utrolig lyst til, ett år borte fra landet og på en helt ny plass der man på en måte får en helt ny start. Det hadde vært kjekt, spennende og skummelt. Akkurat slik som jeg liker det !

Det jeg vil studere er litteraturvitenskap, språk og kanskje ta ett par forfatterkurs. Jeg vil ha en karriere innenfor bøker, som forlagsredaktør, eller kanskje som forfatter? Jeg er utrolig glad i å skrive og lese, og jeg vil leve av det. De studiene jeg har sett på i kveld, er i Australia. Det som virker kjekkest er å studere på Bond University. Der er ca 40 % av studentene internasjonale, og det er et av de beste universitetene i Australia. Når jeg nevnte det for mamma, sa hun: Kommer du deg ikke lenger vekk? Å nei, stemmer, du gjør ikke det. Hun virket ikke så up for tanken på at jeg skal flytte rundt halve jorden og bo der i to år, uten særlige muligheter for å komme hjem på ferie. Det er 3 semester, i stedenfor to, og jeg kan derfor ta bachelorgrad på to år, og ikke 3.

Jeg har egentlig rimelig god tid på å bestemme meg, siden jeg skal sannsynligvis gå ett ekstra år på vidergående etter russetiden og 3. klasse, og 1. semester  begynner i januar. Altså jeg må vente i over et halvt år før jeg kan begynne der. Både positivt og negativt. Det er 3 1/2 år før jeg kan flytte, men da har jeg bedre tid til å tjene opp mer penger til studiene.

Denne tanken surrer rundt og rundt i hodet mitt nå, og jeg har gjort veldig mye research. Jeg kommer sikkert til å forandre mening og tanker, men akkurat nå vil jeg komme meg bort og studere litteratur.

37794_142218979139156_100000531633118_310317_358217_n_large

weheartit

For meg er lesing viktig, for meg er lesing gøy og ikke bare noe som må gjøres. Er bøkene bra, kan jeg lese dem om igjen flere ganger. Jeg kan ha en utrolig kjekk og koselig dag/kveld med å sitte med en bok i hendene, og et glass cola. 


a new schoolyear

Nå nærmer skolestarten seg med stormskritt, og jeg kjenner nå at jeg ikke bare gleder meg ! Det er nå 6 mnd (og to dager for å være helt nøyaktig) siden jeg ble lagt inn på sykehuset i Haugesund. 12. februar ble livet mitt snudd helt opp ned, og jeg har ikke hatt en hel skoledag siden det. Og om en uke begynner jeg igjen, i samme klasse som de som jeg ikke har sett på evigheter. Jeg gleder meg til å komme i gang med et ganske normalt liv igjen, men gruer meg litt itilfelle det ikke går bra!

Det er jeg som er den optimistiske av mamma, pappa og jeg, så jeg ville ha alle fagene og ha realfag som programfag. Altså jeg hadde lyst til å ha toppidrett, matte S1, kjemi 1 og fysikk 1 som programfag. Dette synes mamma at ble for mye for meg, så nå skal jeg BARE ha toppidrett og matte S1. Med andre ord, så blir det mange fritimer på meg dette året! Men hvis jeg synes det blir for lite etter en måned, så rådgiveren at jeg kunne få velge ett fag til, så da velger jeg kjemi eller internasjonal engelsk, men vi får se hvordan det blir. Kjenner at det skal bli godt å få se alle de herlige menneskene på Haugesund Toppidretts gymnas igjen !!

Etter 3. klasse skal jeg søke om utvidet skolegang. Altså jeg går 2. og 3. klasse som normalt bare med litt reduserte fag, værtfall i 2. klasse, oog  jeg blir russ sammen med de som er like gamle som meg, men jeg går ett år til på vidergående etter det, der jeg kan ta hvilke fag jeg vil enten fra start av eller for å forbedre karakterer tror jeg. Skal ikke si helt sikkert at jeg kan ta akkurat hvilke fag jeg vil, men jeg tror det. Men det å gå i "4. klasse", er så mye bedre enn å begynne på nytt i 1. klasse! Jeg er utrolig takknemlig for at rektor og administrasjonen på HTG får tilpasset det så mye slik at jeg kan gå der dette året !

Jeg satser på at jeg blir så frisk, at jeg kan ta ett hvis ikke to fag til, og at jeg kan få meg en jobb i løpet av året, men jeg tør ikke håpe på for mye (les: jeg SKAL ha værtfall et fag til og gjerne en jobb + jeg ska på håndballbanen igjen) !



Enda et bilde fra bryllupet fra forrige helg, men jeg synes vi er så utrolig søte, hihi !

Gleder/gruer du deg til skolestart?

FANTASTIC

I dag har vært en utrolig herlig dag ! Kom akkurat hjem fra fysioterapeuten, etter en helt utrolig bra økt ! Dette var første gang på en mnd, siden han har hatt ferie, og på den tiden har jeg hatt utrolig stor framgang. Klarte mye mer i slyngene, og jeg hadde mer kraft i beina. Har også trent mye i en maskin der jeg sitter og presser med beina. I den maskinen har jeg tatt 10 kg og det har jeg slitt med, MEN i dag så var det for lett !! Så da prøvte jeg meg på 20 kg. De første 2x5 var tunge, men da jeg prøvde meg på det siste settet, ble det for lett det også. Da økte jeg til 30, så 40, 50 og til slutt 60 kg ! Og det klarte jeg :-D

Jeg stoppet på 60 kg ! Jeg var sliten, og jeg må jo ha noe å se fram til når jeg skal dit igjen på torsdag ! Så nå går jeg bare rundt og smiler, og er utrolig glad.

Tenkte jeg skulle gi meg selv en liten belønning, og da har jeg planer om å kjøpe dette paret:

pushed.no

Har hatt lyst på disse en stund nå, og håper de har størrelsen min ! Helt utrolig flotte sko.

Nå fortsetter denne fantastiske dagen hos min nygifte søster og svoger, som har restefest i dag.

wedding

I går var en fantastisk dag! Bryllup til min fantastiske søster stod på planen, og alarmen ringte slik at jeg var oppe til klokken 8. Da var det å få i seg litt frokost, slaskeklær og rett til frisøren klokken 9. Hår og sminke stod på planen, og jeg satt i frisørstolen i to timer. Det er så utrolig deilig når noen andre fikser håret mitt og sminker meg, og jeg nøt de to timene. Jeg ble faktisk fornøyd også ! Jeg trodde ikke at jeg skulle bli så fornøyd, men sminken og håret var perfekt !

Etter frisøren, var det rett hjem for å komme seg i kjolen, og så var det vielsen i kirken. Vielsen var rørende, og mange øyne ble tårevåte. Etter mange bilder og klemmer på kirketrappen, var det en pause på 3 timer ca. Den pausen brukte jeg i familieselskap hos min kjære bestevenninne som ble 18 år i går! Hun feiret det med venner senere på kvelden, men da var bryllupsfesten i full gang på Vardhuset.

En fantastisk middag ble servert, mange flotte og morsomme taler ble sagt, og et fantastisk band spilte. Kvelden var helt fantastisk, tror brudeparet hadde en veldig bra dag ! Kjolen og håret til søstera mi var bare aldeles nydelig :- )

Jeg hadde jo et mål (eller jeg har jo flere), og det var å kunne gå på høyhælte sko i bryllupet ! Og det klarte jeg !!! I hele går, gikk jeg med høye hæler og hadde det fantastisk kjekt :-) Det er så herlig å klare noe du har bestemt deg for å klare. For meg var det en selvfølge at jeg skulle klare dette, men min mor har vært mer skeptisk. Men jeg fant noen helt nydelige sølvsko som var 8-10 cm høye, og jeg klarte å gå på de !

Alltid like kjekt når jeg er med Torleif, søskenbarn og bestekompis !


what will the future be like?

Tenkte egentlig å skrive ett innlegg om terroren som rammet Oslo og Utøya for snart to uker siden, men jeg tror at alle har lest og hørt nok om denne forferdelige dagen.. Jeg vil si kondolerer til alle de pårørende og venner, jeg vil si lykke til og god bedring til alle de som er blitt skadd ! Dette er noe av det verste som kunne skje Norge, og det er ufattelig at det har skjedd .. Alle mine tanker går til de som ikke overlevde denne dagen, til ofre for disse grusomme hendelsene, til de som er skadd eller pårørende ! Jeg håper veien snart blir lysere for dere ! Og til de som er drept: HVIL I FRED !

Over til noe helt annet, framtiden. Framtiden er noe ukjent, både noe skummelt og spennende. Man kan ha drømmer og mål som blir knust eller oppfylt på kort tid. I løpet av mitt korte, men likevell lange liv, har jeg hatt en drøm som har vært konstant hele veien. Det er å bli profesjonell håndballspiller. Det har lenge vært både en drøm og ett mål, men det siste halve året har det blitt drastisk endret ! Selvfølgelig er drømmen min fortsatt å bli profesjonell håndballspiller, men det er ikke lenger ett mål. Målet mitt nå er å kunne spille håndball igjen, selvom det er måneder - kanskje år - til jeg kan det igjen, så skal jeg ut på den banen igjen!

Hva framtiden vil bringe, kan ingen si. Jeg har en liten tanke om hvordan jeg vil at livet mitt skal være, men hvor stor er sjangsen for at det blir slik som jeg har tenkt ? Liten og liten, tankene i hodet mitt har vokst seg ganske store de siste månedene. Etter at livet mitt er blitt forandret, har jeg lagt meg nye planer, fått nye drømmer og mål. Jeg havnet i en situasjon hvor jeg var nødt til å endre på drømmer og mål for at livet mitt skulle fungere. Jeg kan ikke lenger ha et mål om å bli tatt ut til en landslagstropp (ikke at jeg har vært så god, men det har vært et mål å jobbe mot), jeg kan ikke lenger ha et mål om å få de beste karakterene på skolen. Jeg må nå ha som mål å komme meg gjennom 2. klasse på VGS med OK karakterer.

Tumblr_lp4lcb39tk1qlw1mjo1_500_large

weheartit

Mye kan forandre på en framtid, og det er umulig å si hva som kommer til å skje. Man får ta dagene som de kommer, og gjøre det beste ut av det. Får man slengt noe uventet i fjeset, så får man gjøre noe med det når det skjer, ikke ta sorgene på forskudd ! 

Søk i bloggen

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits