juli 2011

tragedy

Dette er den verste og mest dramatiske dagen i Norges historie siden 2. verdenskrig ! Det er helt forferdelig det som har skjedd, og alle mine tanker går til de døde, skadde og pårørende .. I følge tv2 er det 7 stk som er bekreftet døde etter bombingen i Oslo, og minst 10 døde etter skytingen på Utøya .. Regner alle vet hva jeg snakker om, og jeg orker ikke å skrive hva som har skjedd .. Det er alt for forferdelig ! Og jeg har ikke Internett så jeg blogger fra iphonen. Bare skru på nyhetene eller gå på Internett så ser dere hva jeg snakker om!

Dette er det verste som har skjedd i en manns minne her i Norge, og alle mine tanker går til de pårørende og skadde !

Hvil i fred :-( Dette er bare alt for tragisk .. Tenk at det skjer slik i lille Norge ..

**** En nordmann er pågrepet og politiet mener at han er innblandet i begge hendelsene ! Det er altså ikke noe særlig grunnlag for å komme med rasistiske bemerkninger og slik på Facebook og andre steder .. Det synes jeg bare er tåpelig! Ja, dette var terror mot Norge, men nei, han var ikke utenlandsk han som gjorde dette .. Mange har tatt Norge sitt flagg i profilbildet sitt på Facebook og det har jeg delte meninger om. For meg betyr det flere ting .. Det betyr at vi som bor i dette landet står sammen, vi er her for hverandre, støtter hverandre og hjelper hverandre. Det betyr at vi ikke støtter terror, og at vi er stolte over vårt eget land. Derfor prøvde jeg en stund å ha flagget i profilbildet mitt jeg også. Jeg fikk det ikke til pga jeg er på iPhone. Jeg sluttet å prøve da broren min kom hjem og sa at jeg ikke burde ha det. Da fikk han meg obs på den andre betydningen av det flagget. For det kan også bety at du er i mot innvandring, at du vil ha et "rent" Norge osv. Tror ikke det er så mange som har tenkt på den betydningen.. Han som er pågrepet, sies å være høyreekstremist. Altså, han var på motsatt side enn AP. Siden AP sine lokaler lå i det området bomben gikk av, og siden det var AP sin ungdomsleir som ble beskutt, er det ikke noen grunn til å skylde på utlendinger og/eller innvandrere !

Dette er mine meninger, og jeg har aldri helt forstått politikk, så alt kan være helt feiltolket av meg og at jeg har misforstått ting.

i dont mind waiting for the things that i want

Lene Høie har tatt dette bildet.

Formen min blir bare bedre og bedre, og godt er nå det ! Den siste uken har jeg gjort mye jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre denne sommerferien. Fra tirsdag til torsdag forrige uke, hadde jeg besøk av min herlige venninne fra Stavanger og hennes mor. På onsdag så bada jeg (med redningsvest siden jeg ikke kan svømme at the moment), slo hjul, spilte volleyball, stod på swingboard (med krykker) osv. På torsdag var vi i Stavanger og jeg fikk kjøpt meg kjole til bryllupet til søstera mi som er 6. august!

Det var alt for lenge siden jeg var med Lene sist, det var faktisk i høst, så det var utrolig herlig å være med henne igjen. Hun har fått lappen, så vi kjørte litt rundt og bare pratet, vi grillet og bare koste oss. Stemmen får ikke hvilt seg så mye når vi er med hverandre, praten går i ett sett og har vanskelig for å ta slutt ! 


Denne herlige jenta fikk jeg tilbringe noen fantastiske dager med :-) Made my holliday !



Jeg har fått en smakebit på mitt liv før sykdommen, og jeg har innsett at jeg kan vente. Dagene mine blir mer og mer normale, jeg klarer mer og mer, og jeg har egentlig endelig innsett at jeg kan bare ta tiden til hjelp. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å vente, trene og ta medisinene mine. Jeg må bare gjøre det beste ut av det, og kjenne etter når jeg må ta en pause. Men det er greit for meg nå, for jeg vet at jeg kommer til å bli helt frisk ! Etter 5 mnd begynner livet mitt å bli normalt, kanskje etter 7 mnd (forhåpentligvis før) kan jeg løpe?! Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å vente, selvom jeg er DRITA lei av det ..

five months

12.02.11-12.07.11

Tiden går fort, men likevell sent. I dag er det fem måneder siden jeg ble lagt inn på sykehuset. Fem lange, men likevell korte måneder. Når jeg tenker tilbake, så har tiden gått rimelig fort, men også alt for sent. Husker fortsatt når de sa det fort tok 6 mnd ++ før jeg kunne gå normalt, og jeg fikk sjokk. Jeg tenkte at 6 mnd, det var alt for lenge, jeg ville tilbake på treningsrommet neste dag helst, og tilbake på skolen innen en uke (på det tidspunktet var jeg veldig lei skolen). Jeg sporte mamma om hun trodde jeg var tilbake på skolen til 16. mars siden jeg skulle ha en framføring da, og hun bare sa blankt nei. Det hadde jo fortsatt ikke gått opp for meg hvor syk jeg egentlig var.

Nå, i dag, er jeg mye bedre. Styrken er mye bedre, og jeg kan gjøre mye mer, og utholdenheten begynner å komme sakte men sikkert tilbake. Jeg kan gå lengre, jeg kan gjøre mer uten å ta pauser osv.

I går var jeg på treningsstudio for første gang på 5 mnd. Jeg var med søsteren min, og hun hjalp meg gjennom treningen. Selvfølgelig kunne jeg ikke trene ben, men de øvelsene jeg gjorde for å trene armene, gikk på mage, rygg og stabilitet. Det å ta benkpress var ikke noe tungt i armene, men det var helt utrolig tungt for magen og ryggen. Slik var det på alle øvelser. Men bare det å være tilbake på et treningssenter, var helt utrolig herlig.

Nå har jeg fått blod på tann, og vil gå tilbake på treningssenteret hver dag, trene så hardt som mulig. Savnet etter å trene er mye større, eller jeg hadde glemt ut hvor stor del det var av livet mitt. Etter en trening, kjenner jeg at savnet er helt utrolig stort, det å trene flere ganger om dagen var det jeg ville gjøre hver dag.

Men nå, nå kommer min kjære Lene * på besøk til meg :- ) Vi skal tilbringe ett par dager på landet, før turen går til Stavanger og på kjolejakt.

*Klikk på navnet så kommer du til bloggen hennes.

i heart my krykkjes

Nå er jeg rimelig fornøyd med meg selv egentlig! Nå har jeg akkurat gjort husarbeid for første gang siden jeg ble syk for snart 5 mnd siden (wow, 5 mnd siden, det føles egentlig ut som om det var i går jeg fikk beskjeden om at jeg skulle bli lagt inn på sykehuset, men samtidig føles det ut som det er veldig lenge siden). Nå har jeg ryddet og vasket hele kjøkkenet, eller alt utenom støvsuging og vasking av gulvet. Det får jeg prøve og overtale broren min til å gjør. Så mye krefter har jeg ikke enda. Ett par dager hjemme uten foreldrene i hus, og huset ser helt bomba ut. Burde vell egentlig ikke si dette siden min mor leser bloggen, men regner med hun vet det fra før. Så nå var det på tide å få ryddet litt og ordnet opp, og i denne omgang tok jeg kjøkkenet.

Nå har jeg satt inni oppvaskmaskinen og skrudd den på, tatt oppvasken for hånd, vasket kjøkkenbenker, komfyr, vask og bord. Alt går mye lettere når jeg setter spillelista på Spotify på, og kobler til min kjære iPig slik at lydkvaliteten blir mye bedre! Da går tiden mye raskere, for det blir mer morro med en gang når jeg kan synge for full hals, men fortsatt ikke hører stemmen min. Sikkert mange forbigående som hørte det med tanke på at jeg har mange vinduer oppe for å lufte! Da fikk de seg værtfall dagens latter :- )

De siste ukene har jeg ikke sittet på en rygg opp eller ned noen trapper! Jeg har bare brukt krykkene hele veien. Frihetsfølelsen min er ganske mye tilbake nå, siden nå kan jeg legge mer når jeg vil. Jeg må liksom ikke legge meg når mamma eller pappa skal legge seg. Jeg merker også at utholdenheten min er mye bedre! Nå kan jeg stå foran speilet hele veien mens jeg tar på meg mascara for eksempel, eller jeg kan stå og tørke av hele kjøkkenbenken uten å måtte ha en pause.

Jeg gleder meg selvfølgelig til å slippe krykkene, og rullestolen, men jeg er rimelig glad for at jeg har krykkkene nå. Da slipper jeg barnevakt hele tiden, og i natt sov jeg alene i huset. Ingen bror, ingen venner, ingenting som passet på meg. Det var helt utrolig nydelig.

Som sagt så har jeg ryddet kjøkkenet i dag, og da måtte jeg jo ut med bosset. Da endte det opp med at jeg gikk opp trappen med en krykke i den ene hånden, og  bosset i den andre. Og det gikk fint!! Jeg klarte å gå opp hele trappen med bare en krykke som hjelp, klarte også å gå ned igjen, men det er lettere. Så nå er det sikkert ikke lenge til jeg klarer å gå opp trappen uten hjelp !

google.

Ha en fin dag, folkens ! Det kjenner jeg på meg at min dag kommer til å bli :- )

Søk i bloggen

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits