juni 2011

Public Enemies

Tenkte dere skulle få en filmanmeldelse, og ikke ett av de vanlige "hvordan jeg har det og hva jeg gjør" innleggene.

Nå har jeg akkurat sett ferdig filmen Public Enemies. Min personlige mening er at denne filmen er utrolig bra. Regissøren heter Michael Mann, og de geniale skuespillerene som har hovedrollene er Johnny Depp som John Dillinger, Christian Bale som Melvin Purvis, og Marion Cotillard som Billie Frechette. Det hjelper veldig på at det er to utrolig kjekke karer som har to av hovedrollene, og en veldig begavet kvinnelig skuespiller.



(bildet er fra google). Coveret til filmen.


Filmen ble gitt ut i 2009, men handlingen skjer på 1930-tallet. Filmen er basert på en sann historie, det gjør den enda bedre og mer spennende synes jeg. Storyen er om en bankraner, John Dillinger, som ranet banker (logisk nok) i USA under depresjonstiden. Depresjonstiden var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i begynnelsen av 1930-årene. Han satt i fengsel for noe han hadde gjort, der traff han mange som han samlet til en gjeng og de var med å ranet banker sammen med ham. I følge filmen så var han en mann som var til å stole på, han lot aldri en kompis være igjen utenom hvis han var død, og han kjempet hardt for at det ikke skulle skje.

Det står at filmen er thriller, men den inneholder alt. Johnny Depp er jo alltid morsom og får presset inn litt komedie, det er romantikk i luften, action og masse skyting, og den er trist. Aldersgrensen er 15 år, og det synes jeg er greit.

"Nyskapende gangsterfilm", terningkast 5. - Aftenposten.

"En fullblods gangsterfilm..", terningkast 5. - VG

Av meg får den terningskast 5. Det er en utrolig bra film, som jeg gjerne kan se igjen, og jeg lærte litt mer amerikansk historie. Grunnen til at den ikke får en 6'er av meg, er fordi det ikke er den beste filmen jeg har sett, den er ikke heeelt perfekt. Det var mange forskjellige mennesker med, så det ble litt forvirrendes til tider, og vanskelig å holde styr på hvem som var venner og hvem som var FBI.

 

(bildet er fra wikipedia). Slik så John Dillinger ut.

Har du sitt denne filmen? Hvis ja, hva synes du om den?

what would my life be like?

Det er et spørsmål som ofte går igjen i hodet mitt, og jeg ender opp med å prøve å forestille meg hvordan livet mitt ville vært hvis jeg ikke hadde fått denne sykdommen. Men det er ikke lett, for denne situasjonen som jeg er i, er veldig spesiell og har veldig stor innflytelse på livet mitt og tankene mine. Jeg klarer liksom ikke å bare si da hadde jeg gjort det og det, for jeg kan ikke endre det som har skjedd og jeg vet heller ikke om det kanskje hadde skjedd noe annet med meg eller noen av mine venner som hadde endret ting igjen

Ting er umulig å endre på, og det er umulig å si hva som hadde skjedd hvis ting hadde vært annerledes. Hadde jeg vært frisk i dag, tror jeg at jeg ville tatt meg en god styrkeøkt og gjerne en håndballtrening hvor jeg hadde fått løpt mye og jeg hadde fått brukt beina mine. Jeg ville også vært ute med venner uten rullestolen og krykker. Jeg kunne tilogmed tenkt meg å gått tur / jogget med hunden min, noe som jeg sjeldent gjør frivillig .. Det å få bruke beina skikkelig er det jeg virkelig vil akkurat nå. Men dette endres fra dag til dag, time til time.

Jeg lurer også mye på hvordan skoleåret ville vært, hvilke karakterer jeg hadde fått, hadde jeg kommet opp i eksamen osv. Det er mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt, gjerne unødvendige, men likevell så er det en motivasjonsfaktor. Det å tenke at det er noe jeg vil, så jobber jeg jo selvfølgelig mot det.

Det kan også være det motsatte enn motivasjon. Jeg merker at på de dårlige dagene, så er det ofte disse spørsmålene som gjør hverdagen vanskelig. Det kan få meg litt deppa at jeg vet at jeg ikke kan gjøre de tingene jeg vil nå. Heldigvis vet jeg at jeg sannsynligvis kommer til å bli helt frisk, det tar bare litt (les: lang) tid.

Tumblr_lm6ixlq1qc1qaenero1_500_large

Tumblr_lmt13bbm8x1qfs5m0o1_500_large

Begge er fra weheartit

Nå skal jeg faktisk grille med en herlig gjeng på Aksnes. Jeg prøver å gjøre det beste ut av alt, f.eks. det at jeg må ha rullestol med meg, gjør bare slik at jeg har en god stol å sitte i istedenfor å sitte på bakken :- ) Det er ikke alltid like lett, men livet er ikke lett. Alle opplever noe urettferdig og trist, men nå føler jeg at jeg hargjennomgått nok !

not the right place

Nå sitter jeg på hotellrommet mitt i Stockholm, mens mamma og mormor er ute og handler. Vi kom til hotellet i 11-tiden i går morges, så gikk vi rett ut på byn og spiste og var innom en del butikker. For meg er ikke Stockholm rette plassen for shopping når jeg sitter i rullestol. Skal heller ta turen tilbake hit når jeg er kvitt den stolen.. Er rimelig lei nå. Føler meg så liten når jeg er ute hvor der er mange mennesker og høye lyder.

Både i går og i dag har jeg hatt dårlige dager. Selvfølgelig måtte det komme når jeg skulle på tur, bare typisk min flaks. Det jeg mener med dårlige dager, er at humøret er på bånn, jeg spiser veldig lite eller ingenting, jeg gråter av hver minste ting osv. Heldigvis har jeg ikke mange av disse dagene, men når jeg først har en dårlig dag, så er den VIRKELIG dårlig også. Det er ikke noe jeg kan styre, jeg kan ikke bestemme at den dagen skal være god og den dagen skal være dårlig.

Jeg har aldri vært den jenta som liker det å shoppe så utrolig mye. Kan heller stikke å trene eller sette meg ned med en god bok istedenfor å gå på shopping, men det å være i Stockholm i to dager uten å se ett eneste fint plagg jeg kunne tenkt meg, er det egentlig mulig?! Håper jeg finner noe i morgen, men har egentlig liten tro på det.. Jeg har ikke lyst på klær, jeg må først bli vant med slik som jeg ser ut før jeg handler nye ting.

12706738_afxn9gcc_c_large

weheartit.

Kjenner jeg gleder meg til å komme hjem. Det beste med å reise er å komme hjem igjen.

stockholm

google

Nå har mamma og jeg vært hjemme i 10 dager, så nå er vi lei. Derfor stikker vi til Stockholm sammen med mormoren min i morgen. Der skal vi være til søndag før turen går tilbake til Haugesund! Flyet vårt går 07.30 i morgen tidlig, og da er vi i Stiockholm i 11-12 tida. Noe som vil si at vi har nesten hele dagen på torsdagen til å bruke pengene våre på.

Målet med denne turen er å få brukt opp mest mulig penger på klær, og forhåpentligvis finne meg en kjole til bryllupet jeg skal i i august!

living my life

Adele - Make you feel my love

Jeg har hørt mye på Adele de siste dagene, og da er denne sangen en av de som går om igjen og om igjen. Jeg, som mange andre, digger stemmen hennes. Hun har noe virkelig eget og spesielt synes jeg. 

Som sagt så går livet mitt på fram, og jeg har dermed mer krefter til å være med venner å ha det kjekt! Men i dag skal jeg bare ta det helt rolig i sofaen med Harry Potter and the Deathly Hallows, Cola og film. Jeg skal spare krefter til i morgen når jeg skal på landet og være med min herlige venninne igjen, og til søndag når jeg skal være med den samme gode jenta her i Haugesund.

Nå har jeg egentlig sånn offisielt sommerferie, selvom jeg ikke har vært på skolen en hel dag siden 11. februar ! Hadde jeg hatt valget, så hadde jeg lett valgt skolen over å være syk. Selvfølgelig er det kjekt å være borte fra skolen noen dager, eller noen uker, men når det blir flere mnd og ufrivillig, da er det rimelig drit. Savner det å stresse rett og slett. Og selvfølgelig de som jeg går i klasse med, savner miljøet og treningen. Det er ikke lett å være lenge borte fra skolen i strekk, jeg føler værtfall at jeg går glipp av mye. Det er sikkert noen der som tenker at jeg er heldig som ikke har vært på skolen siden februar, men det finnes ikke noe som er heldigt i det.

Jeg har alltid vært den som har vært lei av sommerferien den siste uka, og vil tilbake på skolen. Nå som jeg skal være borte ett halvt år før jeg begynner i 2. klasse, hvordan skal dette gå? Jeg trenger jo all den tiden jeg kan få til å bli frisk og få krefter til å klare 2. klasse, men litt over 6 mnd uten skole er litt i lenge.

Tumblr_lktwmtqrh01qh2bt6o1_500_large

weheartit. Det bilde er mer sant enn det folk tror.

Ha en fin helg, kjære lesere :- )

PS: Jeg har fått meg en facebookside hvor jeg legger ut hver gang jeg har skrevet et nytt innlegg, siden finner du her

my life right now

Livet mitt begynner å komme mer og mer tilbake til normalen. Etter en uke i Spania sammen med mamma har virkelig hjulpet på. Og det kjenner jeg allerede tre dager etter at jeg kom hjem. Vi gjorde absolutt ingenting når vi var på ferie. Eneste vi gjorde var å ligge i solen om dagen, gå ut om kvelden for å spise. En dag kjørte jeg vannscooter mens mamma satt bak på. Planen var å gjøre det flere ganger og at jeg skulle kjøre alene, men det tappet så mye energi så det endte bare opp med den ene gangen.

I går fikk jeg en av de beste nyhetene på lenge. Jeg får begynne i 2. klasse på Haugesund Toppidretts Gymnas! Det har lenge vært tvil om jeg fikk vitnemålet mitt fra 1. klasse siden jeg har så stort fravær og jeg risikerte å ikke få karakter i alle fag. Men jeg klarte å skrape sammen noen innleveringer slik at jeg fikk grunnlag for å få karakter, og når jeg var på skolen i går og fikk karakterene, fikk jeg også beskjeden om at jeg fikk gå i 2. klasse! Kjente det var som om skuldrene mine ble 100 kg lettere.

Jeg begynner også å bli friskere, ikke bare fysisk, men i hodet. Jeg merker jeg leser mye raskere og husker ting bedre. Jeg har ikke det problemet med at jeg ikke kommer på ord, selvom det ofte hender at jeg kommer på det engelske ordet og ikke det norske. Jeg blir også ikke like sliten som før, og i går gikk jeg en gang opp trappen selv!

google. Slik er formen min, det går oppover (framover), og så stopper det opp litt, før det går oppover igjen :- )

Søk i bloggen

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits