Blogg

over ett år har gått

Over ett år har gått siden jeg ble syk ! Det har gått utrolig treigt, men når jeg tenker tilbake på det, så har det gått rimelig fort i grunn ..

 

MEN jeg er nå atten, og jeg har lappen :- ) Jeg har også fått meg jobb på Notabene på Markedet hvor jeg trives veldig godt! Jeg har heller ikke brukt rullestolen siden begynnelsen av desember ! Det har vært en del negative ting som har hendt meg spesielt dette siste året, men jeg klarer meg egentlig ganske bra fortsatt :- ) Siden de gamle drømmene om en karriere på håndballbanen er forbi, lages det stadig nye drømmer inne i mitt kjære avogtil fungerende hode. Drømmer som faktisk kan gå i oppfyllelse hvis jeg bare jobber mot det!

Dette var en veldig kort oppdatering fra meg, og poenget var at jeg klarer meg veldig fint, lever bra med sykdommen, tar medisiner, og kjører rundt i en bil selv :- ) Livet er blitt så mye enklere etter at jeg fikk sertifikatet !

Nå er det 30 timer jobb + 24 timer skole som står på programmet for denne uka, så det blir en tøff uke 

Håper det går bra med folk der ute, og en motbakke er også en nedoverbakke ! Aldri mist motet, det kommer alltid noe positivt ut av det negative, hvis du bare er åpen for det !

 

HADEBRA, nå skal jeg leve mitt nokså normale liv, det bør dere også ;-)

haaandball

Kort innlegg som er skrevet kun for å meddele at jeg var på håndballbanen idag !!!!!! Kjenner at savnet er større nå ja, nå som jeg har fått smaken på det, men kjekt var det, ooog fantastisk :-)

God natt !

LP-kurs

Nå skal jeg irritere på meg hele NRK og de som står bak bloggen Saras Verden. FORDI de begge har lagt ut noen artikler som egentlig provoserer meg kraftig. Jeg ser hvor de kommer fra, og jeg forstår at det går an å oppfatte det slik, men jeg synes de framstiller det på en tåpelig måte.

 

Utdrag fra Saras Verden *


Utdrag fra NRK *

For det første: så er ikke LP-kurs en mirakelkur. Det er en tankegang du lærer deg som skal hjelpe deg til å håndtere stresset bedre. Slik som Gilje sier det, at de lærte å ikke ta hensyn til kroppens signaler er FEIL ! Man lærer å takle dem på en annen måte, ikke overse dem ! Jeg hadde utrolig vondt i ryggen, og det var ikke alltid prosessen hjalp mot de ryggsmertene. Jeg fikk ikke beskjed om at jeg skulle overse smerten, men skulle prøve å gjøre prosessen, og hvis det ikke virket, ta hensyn til at jeg hadde vondt. De sa heller aldri til oss at det var vår feil hvis vi ikke ble friske. Men de sa at dette var en mulighet til å bli frisk, og vi kunne bli helt friske. Det er mange det ikke virker for, men slik er det med ABSOLUTT alt ! Ingen medisiner virker på alle, ingen reagerer likt på alt. Slik er det bare. MS-pasienter blir ikke frisk av denne prosessen, men den kan hjelpe til at de får en bedre hverdag med mer energi og mindre smerte.

For det andre: Hva med oss som dette faktisk hjalp for ? Har ikke vi noe vi skulle sagt i dette tilfelle ? Greit, jeg fikk ikke diagnosen ME fordi jeg ikke hadde hatt symptomene lenge nok. Jeg valgte å gå på dette kurset slik at jeg kunne bli frisk. Men jeg fikk klar beskjed om at jeg hadde alle symptomene på ME, og hadde jeg ventet med å gå på det kurset i 2-3 mnd, ville jeg fått diagnosen. Var jeg ikke skikkelig syk da pga jeg bare hadde symptomene på ME og jeg kunne ikke bevege meg to meter uten at jeg måtte sove i 2-3 timer etterpå ? ME-foreninger er sterkt i mot dette kurset, pga de mener at det ikke er mulig å bli frisk ved hjelp av en tankegang når det er en fysisk sykdom. Det første vi fikk beskjed om når kurset begynte var at det er ikke din feil at du er syk, du er fysisk syk, men du kan gjøre noe psykisk for å bli friskere. Jeg var ganske skeptisk i begynnelsen selv, fordi jeg skjønte ikke hvordan du kunne bli frisk kun ved hjelp av tankegangen, men etterhvert som jeg skjønte hva det gikk ut på, og jeg leste suksesshistorier, ble jeg mer og mer overbevist om at det kunne hjelpe for meg. Så et forslag: Hvorfor kan ikke noen i ME-forening bare observere et kurs, for å hørre hva coachene sier? Mamma lærte mye (sa hun) av å bare se på.

 



Utdrag fra Saras Verden *

Dette er min kommentar og det svaret jeg fikk på bloggen Saras Verden. Jeg mener jo selvfølgelig at jeg har rett, og slik jeg tolker hans svar, så mener han at jeg ble feildiagnotisert ! Men faktum er at denne prosessen har hjulpet meg til å bli raskere frisk i løpet av denne sykdomsperioden med NMO jeg har hatt nå de siste 9 mnd ! Prosessen har hjulpet meg til å lære meg å håndtere nedturer mye bedre, håndtere stress på en helt annen måte, ikke grave meg ned i de grøftene jeg sannsynligvis ville gjort. Lightning Process har for meg gjort at jeg har et utrolig bra liv, selvom jeg lider av en autoimmun nevrologisk sykdom !

NRK har tidligere hatt artikler på at LP-kurset virker, men det var kun med en gang det kom ut. Kan de ikke som oppfølgning til den artiklen de akkurat publiserte, finne noen som har blitt frisk ved hjelp av denne sykdommen?

Da sier jeg takk for meg, tror jeg skal legge min kjære Macbook fra meg litt slik at jeg får roet meg ned, for jeg er riiiiimelig provosert akkurat nå !

 

* trykk på navnet for å komme til artikkelen / blogginnlegget

the new old me

HÆÆÆÆÆÆÆY BLOGGÆÆÆN !

Endelig ferdig i Bergen, med så sterkt trykk på endelig som du kan få ! Jeg kom hjem forrige torsdag fra rehab, og da kjørte jeg fra Bergen og til Haugesund (altså JEG satt bak rattet og kjørte HELE veien, egentlig litt stol). Men jeg skulle ikke være lenge hjemme før turen gikk til Bergen igjen, bare med en helt annen gjeng og for noe helt annet ! Fredag klokken 17.00 gikk bussen fra Norheim kirke, og til Bergen med hele Nytt Liv ! Var en ganske kjekk helg, med mye synging og mye latter :-)

Men ja, the new old me ! Ny klisjéoverskrift, loooove it ! Har det egentlig ganske travelt for tiden, selvom jeg ikke helt skjønner det ?! Livet mitt er egentlig utrolig normalt nå, haha ! Både mandag og tirsdag trente jeg på ettermiddagen på treningstudio (hva skjer med meg?), og jeg har begynt med kjøretimer ( !!! mindre enn ett halvt år til jeg blir 18 nå jaaaa), jeg har begynt å sette trening og lekser foran TV-serier ! Den siste der er ulikt meg, jeg har ALLTID tatt meg tid til å se mine kjæææære serier ! Men jeg ligger jo en uke etter i skolearbeidet pga rehaben, og jeg har jo eksamen i T-matte om mindre enn en måned (!!), oooog jeg leser meg i hjel på bilteorien... Merker jeg får litt abstinenser fra å ikke se serier, fikk sett et par episoder i går, men så ikke noe på mandag, og en dag uten serier er krise, hoho. Så dagene mine går slik som dette;

Sove, frokost, skolen, lekser, middag (og sove), teori, lekser eller trening, teori, sove ! Det går i ett rett og slett, utrolig uvant, men likevell ganske herlig ! Det tyder bare på at sykdommen min er på vei boooooooooooooort, og jeg blir bare mer og mer frisk yeees !

Men nå var min 5minutters pause over, tilbake til min elskbare T-matte !

OVER OG UT, KAFFEGRUT

Bergencity

Juhuuuu !

Nå ligger jeg i sengen og har akkurat fjernet de svarte flekkene under øynene mine som kom etter et svært langt tårefall, mens mamma ser på Criminal Minds frivillig (?) ! Tror jeg må ha dårlig innflytelse på henne, dårlig for henne siden hun er litt sånn som meg som ikke tåler slikt, men bra for meg fordi da trenger jeg ikke å tvinge henne til å se det med meg :-)

I dag har vært en sliten dag fra min side, og mamma sin egentlig. Opp grytidlig, altså normal tid som er rundt ca 8. Var hos doktor-professor-eller-hvilken-grad-han-har Vedeler. Jeg var hjemme, eller her på Nordås igjen, litt før 12 og sov fra ca da til halv 2 ! 

Etter en god hvil kjørte JEG fra Nordås til IKEA på Åsane. For å komme der må man kjøre gjennom hele Bergen, og jeg klarte meg rimelig fint :-) Min første del av kvelden etter det, bestod av dette:

En fantastisk flott muffins og en helt genial men ufattelig trist bok; Message in a Bottle.

Del to av kvelden min var I kveld med Ylvis, etterfulgt av at jeg prøvde å lære mamma min egentlig veldig basic og enkle matte.

Dette var det hun klarte, 2+2=4 og tre vakre blomster!

Og forresten, i går kveld presterte jeg å rive ned denne lampa fra veggen ! Skjønner ikke helt hvordan jeg klarte det, tror denne lampa må ha hatt en (eller flere) skrue løs !

Nå tør mamma så vidt å se på Criminal Minds, og jeg får vell legge meg ! Kun tre netter igjen, og så er det heimat i en natt før jeg skal til Bergen sentrum med Nytt Liv Ten Sing på øvelsesweekend :-)

 

my life, my choices

Nok en klisjéoverskrift, lov'em !

Hehe, neida, joda, kanskje ? Livet på Nordås suger, beklager, men det er rimelig drit ! Jeg har ikke en ting å gjøre, blir lenket til den fancy senga mi som jeg kan ta opp og ned ved ett par tastetrykk ! Mamma og jeg prøver å gjøre forskjellige ting, men en dag føles som en uke, og en natt føles ut som 28397182631 dager .. Jeg prøver å vende meg av med sovetabletter, og da blir det ikke så mye søvn nei :-)

Bare sånn btw, nå sølte akkurat mamma en hel hånd med ostepop på gulvet ! Bør vell kanskje ikke si dette, men tror ikke vi går en dag uten å ha noe godt ! I går var vi på Egon å spiste middag (det var fisk her på huset), i dag har jeg spist en stor muffins med utrolig mye og veldig god glasur på, og sitter her med et glass cola. Og ostepoppen skal snart spises opp ! I morgen skal vi på kino, og da blir det nok noe godis da også ja !

Men joda, jada, noe sånn. Det blir mye tenking når man er på et sted der man ikke gjør noe kjempe spennende. Så i går satt jeg med ned og skrev en jobbsøknad. Det har vært mye snakk om det var lurt for meg å få jobb, om jeg har overskudd av energi til det osv, om jeg ikke heller ville bruke den energien på å jobbe ekstra med skolen. Men nei, det vil jeg ikke ! Jeg har nok med det jeg gjør på skolen, har ikke motivasjon til å jobbe hardere når jeg allerede vet at jeg skal gå ett år ekstra på skolen etter vidergående. Og jeg trenger virkelig pengene hvis jeg både skal til Brasil i påsken, og ta billappen neste år ! Jeg har liksom ikke 40K liggendes i sparebøssen min på rommet (selvom jeg sikkert hadde hatt det hvis ikke min kjære familie hele tiden hadde stukket av med pengene mine) !

For et klageinnlegg, tror jeg bør slutte nå før hele blogg.no blir deprimert og blir nødt til å legge ned hele blogg.no !

Over og ut, kaffegrut !

feels like I never left

Da var den første dagen på Nordåstunet Rehabiliteringssenter unnagjort, og det føles ut som jeg har skrudd tiden tilbake og jeg aldri dro herfra. Eller, skrudd tiden, men ikke tilstanden min tilbake ! Alt her er helt naturlig, egentlig ganske rart med tanke på at det faktisk er et halvt år siden jeg var her sist !

Velkomsten her er det ikke noe å klage på ! Når legene sier de har gledet seg til å se meg igjen, og leger jeg ikke har, kommer bort og sier hvor kjekt det er å se meg igjen, ja, hva skal man si, det er en utrolig varm velkomst ! Det snåle var jo at legen min her er ny, men jeg har hatt ham på sykehuset i Haugesund så han kjente meg igjen :- ) Kjekt å ha et kjent fjes som lege !



It's official, I'm a pasient .. Dette "armbåndet" måtte jeg ha denne gangen, og jeg får det ikke av :-( Så når jeg skal i selskap i morgen, så blir det med et ufrivillig "armbånd" ..

Åh, en ting til. Jeg hadde gym i går, innebandy ! Og som vanlig når jeg gjør noe, så gir jeg alt .. Kan ikke akkurat si at det gikk så bra, for det endte nemlig slik :

Mamma sin hjemmelagde ispose !



Hoven sier du?

I går hinket jeg rundt på krykker, men i dag klarer jeg å legge litt vekt på den, så jeg går (les: halter) rundt ! Elsker overtråkk og idrettskader !! Det er nå faktisk positivt at jeg er så god at jeg er i situasjonen slik at jeg kan skade meg da !

 

Siden jeg er en Applefan, Hvil i fred Steve Jobs ! Etter mange år med kreft og smerter, får du endelig fred .. 

they tried to make me go to rehab

and i said yeees yeees yeees.

På torsdag går turen tilbake til Bergen by og Nordåstunet .. Skal være der i to uker, men kommer selvfølgelig hjem i helgene ! Var der en helg for et halvt år siden, og det var noe av det kjedeligste jeg har vært med på .. Værtfall på søndagen, fordi da er jo ikke noen butikker åpne, så jeg hadde ingenting å gjøre på .. Så jeg skal være i Bergen fra torsdag til fredag, for å så være hjemme i helgen, og reise opp igjen søndag kveld / mandag morgen. Suger litt at jeg må tilbringe høstferien min der, men det skjer ikke så mye her i Haugeby den uka uansett, er i helgene det skjer litt ting :-)

Jeg skal bare tilbake på sånn oppfølgingsgreier, ikke noe serriøst eller noe heldigvis ! Er nervøs og gruer meg, men its no biggie, det har jo gått såpass på fram de siste 6 mnd så de blir nok positivt overrasket !

 

Blir fortsatt satt ut når jeg leser de fine tingene klassen min skrev til meg :-) Plakaten henger oppe på rommet mitt, og det er det første jeg ser når jeg kommer inn !

Oooooog forresten ! Mamma og jeg skal på Raske Menn 2&3 den 19. oktober (på min halvtårsdag,viktigviktig) :D:D Gleder meg, det skal bli utrolig gøy og morsomt !

hopeless ..

Daniel Powter - Bad Day

Denne sangen passer perfekt til denne dagen som har vært rimelig håpløs .. Den begynte med at jeg stod på 07.20 og spiste frokost osv og alle de morgenrutinene. Klokken 07.30 når jeg holdt på å pakke bagen, syntes jeg at jeg hørte taxien komme. Jeg ble rimelig stresset med tanke på at jeg ikke var klar og den skulle ikke komme før 07.40! Ti minutter er ganske lenge om morgenen det.. Jeg sprang bokstavelig talt rundt i hele huset og pakket treningsbagen og vesken som en gal, og var klar rett før 07.40. Da jeg sjekket om taxien var der (noe jeg ikke gjorde før for jeg ble så stresset), så var den jo selvfølgelig ikke det. Den kom rett etterpå når jeg hadde fått låst Sasha inni buret og slukket alle lysene. Når taxien med meg inni var kommet litt forbi Oasen, kom jeg på alt jeg hadde glemt. Først kom jeg på at jeg hadde glemt å ta linsene på, men heldigvis hadde jeg husket brillene. Så kom jeg på at jeg hadde glemt skjerfet, noe som er nødvendig for meg på denne årstiden. Det var bare sånn småting, men etter det kom jeg på: HÅNDKLE !! Jeg skulle jo trene, men jeg hadde jo selvfølgelig glemt håndkle ...

Jeg satte meg på treningssykkelen 08.10 og syklet i 10 minutter. Det er lenge det for å være meg, og det er første gang jeg sykler (jippi!). Jeg presset meg ikke noe særlig, med tanke på at da hadde jeg vært død i flere dager + jeg ikke hadde håndkle. Heldigvis svettet jeg ikke, og jeg bare tørket meg med vått papir (detaljer detaljer). Så satt jeg alene opp i kantina helt til de andre var ferdige med treningen kom opp fra garderoben 09.45. Så var det to fritimer til hvor jeg gjorde nada, og etter det var det storefri. Så skulle vi egentlig ha norsk, men læreren var hjemme med sykt barn (som jeg fant ut i det jeg skulle gå inn til timen), så da var det å gjør de oppgavene som tok max 10 min, så var resten fritimer igjen.. Etter det gikk de andre i klassen min for å ha det programfaget jeg ikke har, og jeg endte opp alene i kantina igjen. Heldigvis var det to stk som kom og satte seg med meg, men de jobbet med prosjekt så de var ikke så sosiale. Klokken 14.20 begynte min første (og siste) time for dagen ! Altså jeg har vært på skolen og ikke gjort noe nyttig fra ca 08.45 til 14.20 ! Menmen, noen ganger skjer det slik.

Jeg laget en fantastisk gourmetmiddag til familien, pølse i brød med ost på inn i ovnen ! Det ble godt til slutt, men det tok en stund for jeg failet en del der også. Middagslur stod på agendaen, selvom jeg ikke trente så utrolig hardt så var jeg likevell rimelig død. Mamma vekket meg etter en halvtime og sa jeg måtte våkne, og jeg svarte ja for å så legge meg ned å sove i en halvtime til ! Typisk.

Siden jeg skal ha 1T-matte eksamen den 23. november, må jeg nesten begynne med øvingen nå, siden jeg skal gå gjennom en hel bok på mange hundre sider på to måneder! Jeg fant fram en gammel eksamensoppgave og stirret på den en stund før jeg fant ut at jeg ikke kunne en TING av det jeg lærte i fjor. Ting jeg var god på, som sinus, cosinus og tangens f.eks. husker jeg ikke et fnugg av. Så jeg sendte melding til pappa om han kunne kjøpe en brownies pakke til meg slik at jeg fikk litt opptur denne dagen. Så nå står browniesen i ovnen, og eksamensheftet er bare fullt i spørsmålstegn og sirkler. Har satt spørsmålstegn ved alt det jeg skal spørre læreren om i morgen, og hun kommer ikke til å kunne hjelpe noen andre enn meg i de 45 minuttene vi har eksamensopplæring i morgen heh ! (Btw, hadde ikke forundret meg om browniesen ble ødelagt den også) .. For ti minutt siden satt jeg og fikk i meg resten av røren som ble igjen i bollen, og til browniesrøre må man ha melk. Klart det skjer noe der også; i det jeg har tatt siste slurk av melken kjenner jeg at den smaker surt, og jeg kjenner mange klumper i munnen.. Den var selvsagt godt ut på dato! What a day, gleder meg virkelig til å spise brownies og så legge meg godt under dynen for å sove helt til 08.30 i morgen !


google

HELDIGVIS har jeg en (eller to) ting som gjør at jeg kommer meg gjennom denne dagen ! NICKELBACK SLIPPER TO NYE SINGLER I MORGEN !!! Wiii, jeg gleder meg :-)

nicholas sparks

For en liten stund siden bestilte jeg ti bøker av Nicholas Sparks ! En fantastisk flink forfatter som har skrevet mange bøker som har blitt filmatisert som f.eks. A Walk To Remember, Dear John, The Last Song, The Notebook osv. Jeg har lest The Last Song før, og den var helt fantastisk bra. Selvfølgelig annerledes enn filmen, men jeg synes nesten alltid at bøkene er bedre enn filmene. Gleder meg virkelig til å få lest bøkene, wii ! Siden jeg ødela bena mine av å gå på høye hæler nesten hele kvelden i går, så skal jeg ta en rolig dag med serien 90210, begynne på boken The Rescue, og prøve å rydde rommet mitt når jeg kan gå på tåballene mine igjen :)

google

Alle bøkene jeg har bestilt er romantiske, og jeg tror det har skjedd noe trist i alle. Så det kommer til å bli noen tårevåte uker framover!

Brazil 2012

Something to look forward too !

Jeg var på Bømlo med en gjeng fra kirken fra fredag til lørdag, og vi hadde det fantastisk koselig. Det var mest jenteprat (med tanke på at vi var 8 jenter og 2 gutter), mange leker og alt for mye god mat ! Det så ut som om Marta hadde handlet inn mat for en uke istedenfor en natt. Det ble en sen kveld, og det var tidlig opp for å spise frokost og vaske ut. Vi begynte også å snakke om at Marta skulle til Brasil igjen til påsken. Hun og mannen eier (?) et barnehjem der nede, og de skal reise der i påsken. Vi begynte å snakke om at vi også hadde lyst til å være med, og plutselig var vi syv jenter som mente for alvor å reise ned. Så nå er det bare å begynne sparingen slik at jeg kan være med! Det blir helt utrolig fantastisk gøy! Det blir jo en ferie, men ikke en vanlig sydentur. Vi får treffe mange som har hatt det tøft opp igjenom årene, og vi får hjelpe dem.

 

Når mamma leser dette innlegget, tenker hun sikkert noe slik som: Men Julie da, det er jo ikke sikkert!
Nei, det er ikke sikkert. Jeg må først spare opp de mangfoldige tusen som trengs, og jeg må jo se an helsa, men det er jo et helt sykt bra mål og ha ! Derfor er jeg innstilt på å reise, og jeg kommer selvfølgelig til å bli skuffet hvis det viser seg at jeg ikke kan. Hvem hadde vel ikke blitt det? Fått en så bra mulighet helt tilfeldig slengt i fjeset på en, men så finner en ut etter noen måneder med intens sparing og jobbing for å bli friskere, aten ikke kan reise? Jeg vet at det er en sjangs for at jeg ikke kan reise, men HALLO, ingen hadde klart å latt vær å glede seg. Syv dødskule jenter ut på tur til Brasil i halvannen uke?! Begynner å smile bare av å tenke på det :D

Thumbs up for Brazil !

Forresten, nettsiden til barnehjemmet er http://abracbrasil.net/ . Bare trykk på linken så kommer du til den :-) Der står det litt om barnehjemmet osv.

Nå skulle jeg egentlig vært på kino med hele 2. klasse, men jeg må konsentrere meg om å bli frisk. Jeg begynte å bli slakk på fredag, men dret egentlig i det og tenkte det ville gå over. Lørdag kveld og søndag ble det bare verre, og det har holdt seg stabilt dårlig etter det. Jeg var på skolen i dag for jeg hadde en del viktige ting som måtte gjøres, men kjenner nå at det ikke var så lurt. Tviler litt på at jeg kan gå på skolen i morgen, men har en del viktige ting som skal gjøres da også, så vi får se hva jeg tvinger meg selv til !



Thumbs down for sickness :(



 

Nickelback

I´m in heaven right now ! Fikk mail for noen timer siden av Roadrunners, der det stod at Nickelback kommer ut med nytt album 21. november ! :D:D:D Det skal hete Here and Now, og det kommer allerede ut et par singler 26. september ! Ååååååå, jeg gleder meg !!

Åsså skal de på World Tour, datoene og hvor de skal kommer ut i begynnelsen av 2012 ! Håper virkelig de kommer til Norge, eller Norden, da SKAL jeg på konsert, om jeg så må reise alene ut i verden !

 

google.

Jeg tror at min all time favoritt Nickelback sang er Photograph !


My Tuesday

Nå sitter jeg å prøver å komme på noe å skrive om hvilken rolle engelsk spiller for meg, og hvilken rolle det vil spille i framtiden. Denne innleveringen skal da skrives på engelsk, siden faget heter International English, som jeg forresten begynte med på mandag :) Har absolutt ingen anelse på hvordan jeg skal begynne, må finne på en helt utrolig glimrendes innledning, noe jeg er rimelig drit på haha !

I går var jeg nesten ikke innenfor dørene hjemme! Og den korte tiden jeg var hjemme, brukte jeg på å sette meg inn i den nye MacBooken min som jeg fikk i går ! Yees, storkoser meg med den, er så mye nytt å finne ut av. Men ja, jeg var jo først på skolen til klokken 3, så var jeg hjemme i en liten halvtime før jeg var hos optikeren. Etter det var det hjem igjen, få i meg litt mat, finne mer ut av Macen, så kjørte jeg inn til Tysvær Arena fordi HHK spilte treningskamp mot Viking, som de tapte forresten ! De spilte ikke så dårlig da, men Viking er en divisjon over, og har spillere som Samdahl og Strand.. Da den var ferdig, kjørte jeg til Staalehuset, hvor jeg danset Hip Hop. Det var kjekt, men overraskende vanskelig. I pausen til landskampen, kom pappa og hentet meg og vi prøvde å få sett kampen hos søstera mi. Canal+ streika jo selvfølgelig, så vi fikk ikke sett noe ! Så var det hjem igjen, kjapp dusj og så rett i seng. Var rimelig sliten når jeg la meg, ja ! Det var ikke langt i fra at jeg ikke kom meg opp i dag tidlig. 



Tenkte jeg skulle dele to helt fantastisk vakre bilder med dere, alltid kjekt å prøve ut nye effekter på bilder :-) Er forresten bilder av meg og May-Linn, morsomste jenta på hele HTG !

Men nå må jeg tilbake til å finne ut hva internasjonal engelsk betyr for meg, wish me good luck, please !

when God closes a door...

.. He opens another !

Jeg var og så på håndballkamp på Stord i dag, Haugaland HK var med på en oppkjøringsturnering eller noe slik denne helgen, og i dag satte vi oss i bilen og kjørte av gårde den korte timen det tar. HHK spilte mot Nærbø, og de vant (så klart) ! Spilte ganske dårlig i begynnelsen, og lå under med 6-7 mål, men vant til slutt 23 - 20!

Jeg var veldig usikker på om jeg ville bli med å se på eller om jeg bare skulle bli hjemme. Jeg angrer ikke på at jeg ble med for å se på, men jeg kjenner at savnet etter å spille håndball igjen er mye større nå. Det var derfor jeg var usikker også. Jeg så jo en del kamper i vår, men da kunne jeg ikke annet enn å sitte i rullestolen. Nå kan jeg gå, hoppe, "springe" osv. Da blir det mye vanskeligere å se andre spille håndball fordi jeg på ein måte føler meg frisk nok til å spille selv! Jeg vet jo at jeg ikke hadde hatt sjangs ut på en håndballbane, men ja .. Vanskelig å sette ord på det egentlig. Jeg får bare så utrolig lyst til å spille selv!! Men det er det lenge til jeg kan, hvis jeg noen gang kan begynne igjen ! 

De siste månedene har jeg tenkt mye på framtiden, hva den vil bringe og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Tidligere så har ALT kun handlet om håndball, sånn seriøst. Jeg kunne ikke studere i England eller Australia fordi da kunne jeg ikke spille håndball osv. Alle tanker om utdanning har måttet være tilrettelagt for at jeg skulle kunne spille. Men nå tenker jeg ikke sånn lenger. Jeg klarer faktisk så smått å tenke tanken på at jeg kanskje ikke kommer til å spille igjen, selvom det er en utrolig vanskelig tanke.

"When God closes a door, He opens another". Han har nå lukket døren for meg når det gjelder håndballfronten. Jeg kommer aldri til å bli så god som jeg hadde lyst til, og jeg kommer nok aldri til å spille på et "høyt" nivå. Derfor har han åpnet en dør, skapt en mulighet, slik at jeg kan reise til Australia for å studere etter vidergående. Man er aldri tom fur muligheter, man har alltid et valg !



Det peneste bildet det finnes av meg forresten. Et par år tilbake, og selvfølgelig scoret jeg på det skuddet!

Var i konfirmasjon til søskenbarnet mitt, som også er min bestekompis i går. Hadde en fantastisk dag, og jeg holdt SÅ KLART den beste talen :)



Gaven min til han, to bilder av oss innrammet !

Nå er det klart for en tøff uke, gleder meg :) Spesielt til tirsdag når det er Hip hop som står på planen wiiiiii !

i dare you to move

I dare you to move 
I dare you to move 
I dare you to lift yourself up off the floor 
I dare you to move 
I dare you to move 
Like today never happened 
Today never happened before

Switchfoot - Dare you to move

For å få til ting her i livet, må man være villig til å gjøre noe for det. Man kan ikke bare sitte å se på og så skjer det ting (ingen regel uten unntak). Man må være villig til å ta ett skritt framover, avogtil bakover, for å få det til å bli slik man vil ha det.

Jeg er nå lei av å sitte i mitt eget hus og ikke gjøre noe. Så nå har jeg bestemt meg for å ta ett skritt (eller flere) framover. For det første så begynte jeg på nytt i Nytt Liv Ten Sing, altså et kor for 9. klasse og oppover. Jeg gikk der det året jeg var konfirmant som en del av opplegget. For det andre så begynner jeg på dans, hip hop, på tirsdag. Gleeeeeder meg utrolig mye til det faktisk. Skal bli så fantastisk deilig å holde på med organisert aktivitet igjen ! For det tredje så regner jeg med at jeg skal ta et fag til på skolen. Da blir det internasjonal engelsk på meg fra og med neste uke, hvis jeg ikke er helt utslitt i helgen etter den første skikkelige uken. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å ikke tilbringe så mye tid på rommet mitt, selvom rommet mitt er blitt et fantastisk oppholdssted.

Jeg fikk jo nye møbler i februar, men fikk ikke alt på plass før forrige uke eller noe. Da ble den siste tingen hengt opp på veggen, og nå står alle bøkene mine på den. Jeg har også lagt meg en liten krok hvor jeg har den bærbare PCen (som ikke er så bærbar lenger), høytalere, harddisk osv. Siden jeg har hatt litt for mye penger for mitt eget beste i det siste, så brukte jeg noen hundrelapper på trådløs mus og tastatur, sånn at jeg slipper å sitte med PCen i fanget som er koblet til en skjerm som står på bordet med en ledning som ikke er så lang. Nå kan jeg sitte lenger vekke fra skjermen, og jeg slipper å vær bekymret for at vifta på PCen skal bli ødelagt osvosvosv. Meeeeeen begynner å bli litt for mye lei av å se på en skjerm hele tiden (hadde aldri trodd det skulle skje), så nå gleder jeg meg til neste uke hvor det er mye som skjer :

Mandag: Trening, skole, optiker.

Tirsdag: Skole, dans.

Onsdag: Skole med gym, Nytt Liv.

Torsdag: Skole, fysioterapi, Bones med mamma selvfølgelig.

Fredag: Trening, skole, Bømlo med folk fra kirken.

Lørdag: Ha det dritbra på Bømlo.

Søndag: Opptre med Nytt Liv, regner med det er i kirken.

Utrolig interessant, I know, men det har ikke skjedd så mye i løpet av en uke på over 6 mnd, så dette blir tøft, men utrolig gøy !! Men nå har jeg helg, siden jeg skal på chek-up på the sicknesshouse i morgen.. Helt ny nevrolog for 34816793192 gang, hvorfor kan ikke nevrologer ha den samme stillingen i 3-4 mnd ? Nå venter snart mamma og Bones på meg, fast torsdagsunderholdning kl 21.00 på TV3 :-)

walkin' on walls

For ca to år siden begynte livet mitt å forandre seg. Livet er jo alltid i forandring, men du legger ikke særlig merke til det. Disse forandringene la jeg og andre rundt meg merke til.

Jeg begynte å slite med ryggen i begynnelsen av 10. klasse. Det gjorde vondt når jeg stod, satt, lå osv. Uansett hva jeg gjorde, så hadde jeg vondt i ryggen. Jeg gikk til leger, kiropraktor og fysioterapeut, men ingen fant ut hva som var gale. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte være forsiktig med å skyte på treninger og i kamper .. Dette var jeg jo dårlig til å holde, men jeg gjorde mitt beste. Jeg er en av de som blir veldig engasjerte når det gjelder sport. Konkurranseinstinktet mitt er utrolig sterkt og jeg hater VIRKELIG å tape! Derfor ga jeg alt når det kom til kamper. Selvom jeg egentlig bare stod i forsvar og ble byttet ut når det var angrep, så lot jeg aldri en mulighet for å kontre gå fra meg. Jeg sprang som en galen, fikk pasninger og satte som regel ballen mellom stengene helt til jeg ikke kunne annet enn å ligge. Det var begynnelsen på min sykdomsperiode.

Når det nermet seg jul, ble fraværet mitt større, og ryggen ble verre. Ikke nok med det, jeg var hele tiden trøtt også. Det ble tatt røngten av meg, blodprøver og masse andre tester. Ingen ga svar .. Etter en stund, så kom jeg til en lege som nevnte at det kanskje var ME, altså kronisk utmattelsesyndrom. Jeg hadde mange av symptomene, men jeg hadde ikke hatt det lenge nok til å få diagnosen ME. Alt jeg gjorde i 3 måneder var å sove, drikke, se serier på PCen, og så sove igjen. Fra 26.-28. april, var jeg i Oslo på LP-kurs (Lightning Prosess), Dette ble jeg frisk av, og den historien kan du lese ved å trykke her.

Jeg begynte rett på skolen igjen, og begynte å trene meg opp. Sommeren kom og det ble Spaniatur med Rival! Der fikk jeg spille nok til at jeg dro på meg en ny skade. Jeg fikk beinhinnebetennelse! Dette var jeg plaget av resten av sommeren, høsten når jeg begynte på Haugesund Toppidrettsgymnas, og helt fram til jeg ble lagt inn på sykehuset i februar i år. Det ble bare mindre og mindre håndball på meg. Jeg kunne så vidt gå, og det meste gjorde vondt når det gjaldt trening. Derfor trente jeg utrolig mye styrke.

Så skjedde det som er grunnen til at jeg blogger igjen. Jeg ble lagt inn på sykehuset 12. februar 2011. Og nå, mer enn et halvt år senere, sliter jeg fortsatt med den samme sykdommen. Jeg er blitt mye bedre, jeg har begynt på skolen igjen og jeg skal begynne å trene basis mandager og fredager + gym onsdager og fysio torsdager. Dette begynner jeg med neste uke. Er spent på om jeg klarer så mye trening, og at jeg ikke kollapser helt. De siste månedene har jeg hatt to fysioterapeuttimer i uka på ca en halv time hver gang. Det blir en ganske stor overgang fra det til ca 6 1/2 time trening i uka i tillegg til aktiviteter på ettermiddagen, men jeg holder på å kjede meg i hjel her hjemma, så jeg må ut og få gjort ting.

Jeg går på veggene snart, jeg kjeder meg, har ingenting å gjøre. Dette er ikke jeg skapt for, jeg trenger noe å gjøre. Jeg har aldri gått så lenge uten å trene "skikkelig", og jeg kjenner at jeg savner det. Jeg vet at jeg ikke kommer til å være klar for håndballbanen på en god stund enda, men jeg har trenger å gjøre noe. Derfor har jeg nevnt for mamma å begynne på dans. Jeg er utrolig glad i musikk, og elsker å danse selvom jeg ikke eier rytme og jeg er egentlig ganske drit i det. Men det er jo derfor man går på kurs. Det jeg har lyst til å begynne på er Hiphop for ungdom/voksne nybegynnere. Det er en økt i uka på 45 minutter, og det tror jeg at jeg kanskje hadde klart å vært med på! Men jeg får se hva som skjer. Kjenner at værtfall må finne på NOE å gjøre i hverdagene, utenom å sitte foran PCen med serie eller film.

PS: Overskriften er bare direkte oversatt fra uttrykket går på veggene, altså walking on walls. Jeg vet at det er feil, men jeg likte den oversettelsen.

Dette ble ett langt innlegg med mye tekst og ingen bilder, men jeg trengte å få det ut og få delt litt mer med leserene mine.

timeplan

Her er min timeplan for dette året. Som dere ser, er den ganske tom, jeg har bare ett valgfag i tillegg til Toppidrett.

Der det er blått, har de andre elevene valgfag. Mitt valgfag er samfunnsfagmatte. Jeg hadde lyst å ha kjemi og fysikk også, men det ble for tøft. Hvis denne timeplanen går bra og jeg klarer meg greit, tror jeg at jeg skal ta kjemi eller internasjonal engelsk også. Jeg synes denne timeplanen er alt for om, føler jeg nesten ikke skal gå på skole. Det er egentlig toppidrett mandag, tirsdag, torsdag og fredag, men jeg skal bare ha det to ganger i uken. Torsdager skal jeg til fysioterapeut 14.30, så da har jeg ett par timer på skolen til å få gjort lekser og øve på prøver osv.

a good smile proves that you're happy

My life is good right now ! Sykdommen går på fram, jeg har så og si kastet krykkene og stolen blir bare brukt når jeg skal litt lengre turer på et senter eller i byn eller noe. Jeg orker mer og mer, jeg skal begynne på skolen i morgen (!!!), og fysioterapeuten min sier jeg har nesten normal styrke i bena. Det er bare deilig ! En liten bagatell bare, jeg har vært skikkelig dårlig i dag.. Våknet opp i dag tidlig og kastet opp, og har vært kvalmen siden .. Håper det gir seg, slik at jeg kommer meg på skolen i morgen, litt dumt å være syk første skoledag når jeg har vært syk siden februar, heh !

A good smile proves that you're happy sier overskriften min, og det mener jeg er sant. Det er kun når du er lykkelig, et skikkelig godt smil kommer fram (eller når det skjer noe kjekt, men da er du jo lykkelig i det øyeblikket). 

2009

2010

2011

Tre forskjellige bilder, fra tre forskjellige år. Tre helt forskjellige hendelser, med forskjellige mennesker. Tre forskjellige typer av lykke, glede og morsomheter. Det første bildet er fra juleballet i 10. klasse sammen med en klassevenninne, det andre bildet er fra påsken i 2010 sammen med min bestevenninne, og det tredje bildet er fra bryllupet sammen med min herlige far.

På alle disse bildene har jeg hatt en type sykdom. 2009/2010 slet jeg med vond rygg og symptomer på ME, mens på det siste bildet har jeg jo NMO. Selvom jeg slet og var syk, har jeg klart å være lykkelig og ha det utrolig kjekt på noen tidspunkt. Selvfølgelig er jeg ikke alltid like glad, det er helt naturlig, men jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det beste ut av dårlige ting. 

Don't worry, be happy :-)

stuck on a thought

Når jeg først kommer på noe, tar det laaaang tid før den tanken forsvinner igjen. Så hele kvelden min i dag har gått til å søke på forskjellige studier i utlandet. Hadde jeg hatt mer guts og hadde jeg ikke fått denne sykdommen, hadde jeg sikkert vært i USA eller Australia nå som utveklingsstudent. Det er noe jeg egentlig har utrolig lyst til, ett år borte fra landet og på en helt ny plass der man på en måte får en helt ny start. Det hadde vært kjekt, spennende og skummelt. Akkurat slik som jeg liker det !

Det jeg vil studere er litteraturvitenskap, språk og kanskje ta ett par forfatterkurs. Jeg vil ha en karriere innenfor bøker, som forlagsredaktør, eller kanskje som forfatter? Jeg er utrolig glad i å skrive og lese, og jeg vil leve av det. De studiene jeg har sett på i kveld, er i Australia. Det som virker kjekkest er å studere på Bond University. Der er ca 40 % av studentene internasjonale, og det er et av de beste universitetene i Australia. Når jeg nevnte det for mamma, sa hun: Kommer du deg ikke lenger vekk? Å nei, stemmer, du gjør ikke det. Hun virket ikke så up for tanken på at jeg skal flytte rundt halve jorden og bo der i to år, uten særlige muligheter for å komme hjem på ferie. Det er 3 semester, i stedenfor to, og jeg kan derfor ta bachelorgrad på to år, og ikke 3.

Jeg har egentlig rimelig god tid på å bestemme meg, siden jeg skal sannsynligvis gå ett ekstra år på vidergående etter russetiden og 3. klasse, og 1. semester  begynner i januar. Altså jeg må vente i over et halvt år før jeg kan begynne der. Både positivt og negativt. Det er 3 1/2 år før jeg kan flytte, men da har jeg bedre tid til å tjene opp mer penger til studiene.

Denne tanken surrer rundt og rundt i hodet mitt nå, og jeg har gjort veldig mye research. Jeg kommer sikkert til å forandre mening og tanker, men akkurat nå vil jeg komme meg bort og studere litteratur.

37794_142218979139156_100000531633118_310317_358217_n_large

weheartit

For meg er lesing viktig, for meg er lesing gøy og ikke bare noe som må gjøres. Er bøkene bra, kan jeg lese dem om igjen flere ganger. Jeg kan ha en utrolig kjekk og koselig dag/kveld med å sitte med en bok i hendene, og et glass cola. 


a new schoolyear

Nå nærmer skolestarten seg med stormskritt, og jeg kjenner nå at jeg ikke bare gleder meg ! Det er nå 6 mnd (og to dager for å være helt nøyaktig) siden jeg ble lagt inn på sykehuset i Haugesund. 12. februar ble livet mitt snudd helt opp ned, og jeg har ikke hatt en hel skoledag siden det. Og om en uke begynner jeg igjen, i samme klasse som de som jeg ikke har sett på evigheter. Jeg gleder meg til å komme i gang med et ganske normalt liv igjen, men gruer meg litt itilfelle det ikke går bra!

Det er jeg som er den optimistiske av mamma, pappa og jeg, så jeg ville ha alle fagene og ha realfag som programfag. Altså jeg hadde lyst til å ha toppidrett, matte S1, kjemi 1 og fysikk 1 som programfag. Dette synes mamma at ble for mye for meg, så nå skal jeg BARE ha toppidrett og matte S1. Med andre ord, så blir det mange fritimer på meg dette året! Men hvis jeg synes det blir for lite etter en måned, så rådgiveren at jeg kunne få velge ett fag til, så da velger jeg kjemi eller internasjonal engelsk, men vi får se hvordan det blir. Kjenner at det skal bli godt å få se alle de herlige menneskene på Haugesund Toppidretts gymnas igjen !!

Etter 3. klasse skal jeg søke om utvidet skolegang. Altså jeg går 2. og 3. klasse som normalt bare med litt reduserte fag, værtfall i 2. klasse, oog  jeg blir russ sammen med de som er like gamle som meg, men jeg går ett år til på vidergående etter det, der jeg kan ta hvilke fag jeg vil enten fra start av eller for å forbedre karakterer tror jeg. Skal ikke si helt sikkert at jeg kan ta akkurat hvilke fag jeg vil, men jeg tror det. Men det å gå i "4. klasse", er så mye bedre enn å begynne på nytt i 1. klasse! Jeg er utrolig takknemlig for at rektor og administrasjonen på HTG får tilpasset det så mye slik at jeg kan gå der dette året !

Jeg satser på at jeg blir så frisk, at jeg kan ta ett hvis ikke to fag til, og at jeg kan få meg en jobb i løpet av året, men jeg tør ikke håpe på for mye (les: jeg SKAL ha værtfall et fag til og gjerne en jobb + jeg ska på håndballbanen igjen) !



Enda et bilde fra bryllupet fra forrige helg, men jeg synes vi er så utrolig søte, hihi !

Gleder/gruer du deg til skolestart?

FANTASTIC

I dag har vært en utrolig herlig dag ! Kom akkurat hjem fra fysioterapeuten, etter en helt utrolig bra økt ! Dette var første gang på en mnd, siden han har hatt ferie, og på den tiden har jeg hatt utrolig stor framgang. Klarte mye mer i slyngene, og jeg hadde mer kraft i beina. Har også trent mye i en maskin der jeg sitter og presser med beina. I den maskinen har jeg tatt 10 kg og det har jeg slitt med, MEN i dag så var det for lett !! Så da prøvte jeg meg på 20 kg. De første 2x5 var tunge, men da jeg prøvde meg på det siste settet, ble det for lett det også. Da økte jeg til 30, så 40, 50 og til slutt 60 kg ! Og det klarte jeg :-D

Jeg stoppet på 60 kg ! Jeg var sliten, og jeg må jo ha noe å se fram til når jeg skal dit igjen på torsdag ! Så nå går jeg bare rundt og smiler, og er utrolig glad.

Tenkte jeg skulle gi meg selv en liten belønning, og da har jeg planer om å kjøpe dette paret:

pushed.no

Har hatt lyst på disse en stund nå, og håper de har størrelsen min ! Helt utrolig flotte sko.

Nå fortsetter denne fantastiske dagen hos min nygifte søster og svoger, som har restefest i dag.

wedding

I går var en fantastisk dag! Bryllup til min fantastiske søster stod på planen, og alarmen ringte slik at jeg var oppe til klokken 8. Da var det å få i seg litt frokost, slaskeklær og rett til frisøren klokken 9. Hår og sminke stod på planen, og jeg satt i frisørstolen i to timer. Det er så utrolig deilig når noen andre fikser håret mitt og sminker meg, og jeg nøt de to timene. Jeg ble faktisk fornøyd også ! Jeg trodde ikke at jeg skulle bli så fornøyd, men sminken og håret var perfekt !

Etter frisøren, var det rett hjem for å komme seg i kjolen, og så var det vielsen i kirken. Vielsen var rørende, og mange øyne ble tårevåte. Etter mange bilder og klemmer på kirketrappen, var det en pause på 3 timer ca. Den pausen brukte jeg i familieselskap hos min kjære bestevenninne som ble 18 år i går! Hun feiret det med venner senere på kvelden, men da var bryllupsfesten i full gang på Vardhuset.

En fantastisk middag ble servert, mange flotte og morsomme taler ble sagt, og et fantastisk band spilte. Kvelden var helt fantastisk, tror brudeparet hadde en veldig bra dag ! Kjolen og håret til søstera mi var bare aldeles nydelig :- )

Jeg hadde jo et mål (eller jeg har jo flere), og det var å kunne gå på høyhælte sko i bryllupet ! Og det klarte jeg !!! I hele går, gikk jeg med høye hæler og hadde det fantastisk kjekt :-) Det er så herlig å klare noe du har bestemt deg for å klare. For meg var det en selvfølge at jeg skulle klare dette, men min mor har vært mer skeptisk. Men jeg fant noen helt nydelige sølvsko som var 8-10 cm høye, og jeg klarte å gå på de !

Alltid like kjekt når jeg er med Torleif, søskenbarn og bestekompis !


what will the future be like?

Tenkte egentlig å skrive ett innlegg om terroren som rammet Oslo og Utøya for snart to uker siden, men jeg tror at alle har lest og hørt nok om denne forferdelige dagen.. Jeg vil si kondolerer til alle de pårørende og venner, jeg vil si lykke til og god bedring til alle de som er blitt skadd ! Dette er noe av det verste som kunne skje Norge, og det er ufattelig at det har skjedd .. Alle mine tanker går til de som ikke overlevde denne dagen, til ofre for disse grusomme hendelsene, til de som er skadd eller pårørende ! Jeg håper veien snart blir lysere for dere ! Og til de som er drept: HVIL I FRED !

Over til noe helt annet, framtiden. Framtiden er noe ukjent, både noe skummelt og spennende. Man kan ha drømmer og mål som blir knust eller oppfylt på kort tid. I løpet av mitt korte, men likevell lange liv, har jeg hatt en drøm som har vært konstant hele veien. Det er å bli profesjonell håndballspiller. Det har lenge vært både en drøm og ett mål, men det siste halve året har det blitt drastisk endret ! Selvfølgelig er drømmen min fortsatt å bli profesjonell håndballspiller, men det er ikke lenger ett mål. Målet mitt nå er å kunne spille håndball igjen, selvom det er måneder - kanskje år - til jeg kan det igjen, så skal jeg ut på den banen igjen!

Hva framtiden vil bringe, kan ingen si. Jeg har en liten tanke om hvordan jeg vil at livet mitt skal være, men hvor stor er sjangsen for at det blir slik som jeg har tenkt ? Liten og liten, tankene i hodet mitt har vokst seg ganske store de siste månedene. Etter at livet mitt er blitt forandret, har jeg lagt meg nye planer, fått nye drømmer og mål. Jeg havnet i en situasjon hvor jeg var nødt til å endre på drømmer og mål for at livet mitt skulle fungere. Jeg kan ikke lenger ha et mål om å bli tatt ut til en landslagstropp (ikke at jeg har vært så god, men det har vært et mål å jobbe mot), jeg kan ikke lenger ha et mål om å få de beste karakterene på skolen. Jeg må nå ha som mål å komme meg gjennom 2. klasse på VGS med OK karakterer.

Tumblr_lp4lcb39tk1qlw1mjo1_500_large

weheartit

Mye kan forandre på en framtid, og det er umulig å si hva som kommer til å skje. Man får ta dagene som de kommer, og gjøre det beste ut av det. Får man slengt noe uventet i fjeset, så får man gjøre noe med det når det skjer, ikke ta sorgene på forskudd ! 

tragedy

Dette er den verste og mest dramatiske dagen i Norges historie siden 2. verdenskrig ! Det er helt forferdelig det som har skjedd, og alle mine tanker går til de døde, skadde og pårørende .. I følge tv2 er det 7 stk som er bekreftet døde etter bombingen i Oslo, og minst 10 døde etter skytingen på Utøya .. Regner alle vet hva jeg snakker om, og jeg orker ikke å skrive hva som har skjedd .. Det er alt for forferdelig ! Og jeg har ikke Internett så jeg blogger fra iphonen. Bare skru på nyhetene eller gå på Internett så ser dere hva jeg snakker om!

Dette er det verste som har skjedd i en manns minne her i Norge, og alle mine tanker går til de pårørende og skadde !

Hvil i fred :-( Dette er bare alt for tragisk .. Tenk at det skjer slik i lille Norge ..

**** En nordmann er pågrepet og politiet mener at han er innblandet i begge hendelsene ! Det er altså ikke noe særlig grunnlag for å komme med rasistiske bemerkninger og slik på Facebook og andre steder .. Det synes jeg bare er tåpelig! Ja, dette var terror mot Norge, men nei, han var ikke utenlandsk han som gjorde dette .. Mange har tatt Norge sitt flagg i profilbildet sitt på Facebook og det har jeg delte meninger om. For meg betyr det flere ting .. Det betyr at vi som bor i dette landet står sammen, vi er her for hverandre, støtter hverandre og hjelper hverandre. Det betyr at vi ikke støtter terror, og at vi er stolte over vårt eget land. Derfor prøvde jeg en stund å ha flagget i profilbildet mitt jeg også. Jeg fikk det ikke til pga jeg er på iPhone. Jeg sluttet å prøve da broren min kom hjem og sa at jeg ikke burde ha det. Da fikk han meg obs på den andre betydningen av det flagget. For det kan også bety at du er i mot innvandring, at du vil ha et "rent" Norge osv. Tror ikke det er så mange som har tenkt på den betydningen.. Han som er pågrepet, sies å være høyreekstremist. Altså, han var på motsatt side enn AP. Siden AP sine lokaler lå i det området bomben gikk av, og siden det var AP sin ungdomsleir som ble beskutt, er det ikke noen grunn til å skylde på utlendinger og/eller innvandrere !

Dette er mine meninger, og jeg har aldri helt forstått politikk, så alt kan være helt feiltolket av meg og at jeg har misforstått ting.

i dont mind waiting for the things that i want

Lene Høie har tatt dette bildet.

Formen min blir bare bedre og bedre, og godt er nå det ! Den siste uken har jeg gjort mye jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre denne sommerferien. Fra tirsdag til torsdag forrige uke, hadde jeg besøk av min herlige venninne fra Stavanger og hennes mor. På onsdag så bada jeg (med redningsvest siden jeg ikke kan svømme at the moment), slo hjul, spilte volleyball, stod på swingboard (med krykker) osv. På torsdag var vi i Stavanger og jeg fikk kjøpt meg kjole til bryllupet til søstera mi som er 6. august!

Det var alt for lenge siden jeg var med Lene sist, det var faktisk i høst, så det var utrolig herlig å være med henne igjen. Hun har fått lappen, så vi kjørte litt rundt og bare pratet, vi grillet og bare koste oss. Stemmen får ikke hvilt seg så mye når vi er med hverandre, praten går i ett sett og har vanskelig for å ta slutt ! 


Denne herlige jenta fikk jeg tilbringe noen fantastiske dager med :-) Made my holliday !



Jeg har fått en smakebit på mitt liv før sykdommen, og jeg har innsett at jeg kan vente. Dagene mine blir mer og mer normale, jeg klarer mer og mer, og jeg har egentlig endelig innsett at jeg kan bare ta tiden til hjelp. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å vente, trene og ta medisinene mine. Jeg må bare gjøre det beste ut av det, og kjenne etter når jeg må ta en pause. Men det er greit for meg nå, for jeg vet at jeg kommer til å bli helt frisk ! Etter 5 mnd begynner livet mitt å bli normalt, kanskje etter 7 mnd (forhåpentligvis før) kan jeg løpe?! Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å vente, selvom jeg er DRITA lei av det ..

five months

12.02.11-12.07.11

Tiden går fort, men likevell sent. I dag er det fem måneder siden jeg ble lagt inn på sykehuset. Fem lange, men likevell korte måneder. Når jeg tenker tilbake, så har tiden gått rimelig fort, men også alt for sent. Husker fortsatt når de sa det fort tok 6 mnd ++ før jeg kunne gå normalt, og jeg fikk sjokk. Jeg tenkte at 6 mnd, det var alt for lenge, jeg ville tilbake på treningsrommet neste dag helst, og tilbake på skolen innen en uke (på det tidspunktet var jeg veldig lei skolen). Jeg sporte mamma om hun trodde jeg var tilbake på skolen til 16. mars siden jeg skulle ha en framføring da, og hun bare sa blankt nei. Det hadde jo fortsatt ikke gått opp for meg hvor syk jeg egentlig var.

Nå, i dag, er jeg mye bedre. Styrken er mye bedre, og jeg kan gjøre mye mer, og utholdenheten begynner å komme sakte men sikkert tilbake. Jeg kan gå lengre, jeg kan gjøre mer uten å ta pauser osv.

I går var jeg på treningsstudio for første gang på 5 mnd. Jeg var med søsteren min, og hun hjalp meg gjennom treningen. Selvfølgelig kunne jeg ikke trene ben, men de øvelsene jeg gjorde for å trene armene, gikk på mage, rygg og stabilitet. Det å ta benkpress var ikke noe tungt i armene, men det var helt utrolig tungt for magen og ryggen. Slik var det på alle øvelser. Men bare det å være tilbake på et treningssenter, var helt utrolig herlig.

Nå har jeg fått blod på tann, og vil gå tilbake på treningssenteret hver dag, trene så hardt som mulig. Savnet etter å trene er mye større, eller jeg hadde glemt ut hvor stor del det var av livet mitt. Etter en trening, kjenner jeg at savnet er helt utrolig stort, det å trene flere ganger om dagen var det jeg ville gjøre hver dag.

Men nå, nå kommer min kjære Lene * på besøk til meg :- ) Vi skal tilbringe ett par dager på landet, før turen går til Stavanger og på kjolejakt.

*Klikk på navnet så kommer du til bloggen hennes.

i heart my krykkjes

Nå er jeg rimelig fornøyd med meg selv egentlig! Nå har jeg akkurat gjort husarbeid for første gang siden jeg ble syk for snart 5 mnd siden (wow, 5 mnd siden, det føles egentlig ut som om det var i går jeg fikk beskjeden om at jeg skulle bli lagt inn på sykehuset, men samtidig føles det ut som det er veldig lenge siden). Nå har jeg ryddet og vasket hele kjøkkenet, eller alt utenom støvsuging og vasking av gulvet. Det får jeg prøve og overtale broren min til å gjør. Så mye krefter har jeg ikke enda. Ett par dager hjemme uten foreldrene i hus, og huset ser helt bomba ut. Burde vell egentlig ikke si dette siden min mor leser bloggen, men regner med hun vet det fra før. Så nå var det på tide å få ryddet litt og ordnet opp, og i denne omgang tok jeg kjøkkenet.

Nå har jeg satt inni oppvaskmaskinen og skrudd den på, tatt oppvasken for hånd, vasket kjøkkenbenker, komfyr, vask og bord. Alt går mye lettere når jeg setter spillelista på Spotify på, og kobler til min kjære iPig slik at lydkvaliteten blir mye bedre! Da går tiden mye raskere, for det blir mer morro med en gang når jeg kan synge for full hals, men fortsatt ikke hører stemmen min. Sikkert mange forbigående som hørte det med tanke på at jeg har mange vinduer oppe for å lufte! Da fikk de seg værtfall dagens latter :- )

De siste ukene har jeg ikke sittet på en rygg opp eller ned noen trapper! Jeg har bare brukt krykkene hele veien. Frihetsfølelsen min er ganske mye tilbake nå, siden nå kan jeg legge mer når jeg vil. Jeg må liksom ikke legge meg når mamma eller pappa skal legge seg. Jeg merker også at utholdenheten min er mye bedre! Nå kan jeg stå foran speilet hele veien mens jeg tar på meg mascara for eksempel, eller jeg kan stå og tørke av hele kjøkkenbenken uten å måtte ha en pause.

Jeg gleder meg selvfølgelig til å slippe krykkene, og rullestolen, men jeg er rimelig glad for at jeg har krykkkene nå. Da slipper jeg barnevakt hele tiden, og i natt sov jeg alene i huset. Ingen bror, ingen venner, ingenting som passet på meg. Det var helt utrolig nydelig.

Som sagt så har jeg ryddet kjøkkenet i dag, og da måtte jeg jo ut med bosset. Da endte det opp med at jeg gikk opp trappen med en krykke i den ene hånden, og  bosset i den andre. Og det gikk fint!! Jeg klarte å gå opp hele trappen med bare en krykke som hjelp, klarte også å gå ned igjen, men det er lettere. Så nå er det sikkert ikke lenge til jeg klarer å gå opp trappen uten hjelp !

google.

Ha en fin dag, folkens ! Det kjenner jeg på meg at min dag kommer til å bli :- )

Public Enemies

Tenkte dere skulle få en filmanmeldelse, og ikke ett av de vanlige "hvordan jeg har det og hva jeg gjør" innleggene.

Nå har jeg akkurat sett ferdig filmen Public Enemies. Min personlige mening er at denne filmen er utrolig bra. Regissøren heter Michael Mann, og de geniale skuespillerene som har hovedrollene er Johnny Depp som John Dillinger, Christian Bale som Melvin Purvis, og Marion Cotillard som Billie Frechette. Det hjelper veldig på at det er to utrolig kjekke karer som har to av hovedrollene, og en veldig begavet kvinnelig skuespiller.



(bildet er fra google). Coveret til filmen.


Filmen ble gitt ut i 2009, men handlingen skjer på 1930-tallet. Filmen er basert på en sann historie, det gjør den enda bedre og mer spennende synes jeg. Storyen er om en bankraner, John Dillinger, som ranet banker (logisk nok) i USA under depresjonstiden. Depresjonstiden var en verdensomfattende økonomisk nedgangsperiode i begynnelsen av 1930-årene. Han satt i fengsel for noe han hadde gjort, der traff han mange som han samlet til en gjeng og de var med å ranet banker sammen med ham. I følge filmen så var han en mann som var til å stole på, han lot aldri en kompis være igjen utenom hvis han var død, og han kjempet hardt for at det ikke skulle skje.

Det står at filmen er thriller, men den inneholder alt. Johnny Depp er jo alltid morsom og får presset inn litt komedie, det er romantikk i luften, action og masse skyting, og den er trist. Aldersgrensen er 15 år, og det synes jeg er greit.

"Nyskapende gangsterfilm", terningkast 5. - Aftenposten.

"En fullblods gangsterfilm..", terningkast 5. - VG

Av meg får den terningskast 5. Det er en utrolig bra film, som jeg gjerne kan se igjen, og jeg lærte litt mer amerikansk historie. Grunnen til at den ikke får en 6'er av meg, er fordi det ikke er den beste filmen jeg har sett, den er ikke heeelt perfekt. Det var mange forskjellige mennesker med, så det ble litt forvirrendes til tider, og vanskelig å holde styr på hvem som var venner og hvem som var FBI.

 

(bildet er fra wikipedia). Slik så John Dillinger ut.

Har du sitt denne filmen? Hvis ja, hva synes du om den?

what would my life be like?

Det er et spørsmål som ofte går igjen i hodet mitt, og jeg ender opp med å prøve å forestille meg hvordan livet mitt ville vært hvis jeg ikke hadde fått denne sykdommen. Men det er ikke lett, for denne situasjonen som jeg er i, er veldig spesiell og har veldig stor innflytelse på livet mitt og tankene mine. Jeg klarer liksom ikke å bare si da hadde jeg gjort det og det, for jeg kan ikke endre det som har skjedd og jeg vet heller ikke om det kanskje hadde skjedd noe annet med meg eller noen av mine venner som hadde endret ting igjen

Ting er umulig å endre på, og det er umulig å si hva som hadde skjedd hvis ting hadde vært annerledes. Hadde jeg vært frisk i dag, tror jeg at jeg ville tatt meg en god styrkeøkt og gjerne en håndballtrening hvor jeg hadde fått løpt mye og jeg hadde fått brukt beina mine. Jeg ville også vært ute med venner uten rullestolen og krykker. Jeg kunne tilogmed tenkt meg å gått tur / jogget med hunden min, noe som jeg sjeldent gjør frivillig .. Det å få bruke beina skikkelig er det jeg virkelig vil akkurat nå. Men dette endres fra dag til dag, time til time.

Jeg lurer også mye på hvordan skoleåret ville vært, hvilke karakterer jeg hadde fått, hadde jeg kommet opp i eksamen osv. Det er mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt, gjerne unødvendige, men likevell så er det en motivasjonsfaktor. Det å tenke at det er noe jeg vil, så jobber jeg jo selvfølgelig mot det.

Det kan også være det motsatte enn motivasjon. Jeg merker at på de dårlige dagene, så er det ofte disse spørsmålene som gjør hverdagen vanskelig. Det kan få meg litt deppa at jeg vet at jeg ikke kan gjøre de tingene jeg vil nå. Heldigvis vet jeg at jeg sannsynligvis kommer til å bli helt frisk, det tar bare litt (les: lang) tid.

Tumblr_lm6ixlq1qc1qaenero1_500_large

Tumblr_lmt13bbm8x1qfs5m0o1_500_large

Begge er fra weheartit

Nå skal jeg faktisk grille med en herlig gjeng på Aksnes. Jeg prøver å gjøre det beste ut av alt, f.eks. det at jeg må ha rullestol med meg, gjør bare slik at jeg har en god stol å sitte i istedenfor å sitte på bakken :- ) Det er ikke alltid like lett, men livet er ikke lett. Alle opplever noe urettferdig og trist, men nå føler jeg at jeg hargjennomgått nok !

not the right place

Nå sitter jeg på hotellrommet mitt i Stockholm, mens mamma og mormor er ute og handler. Vi kom til hotellet i 11-tiden i går morges, så gikk vi rett ut på byn og spiste og var innom en del butikker. For meg er ikke Stockholm rette plassen for shopping når jeg sitter i rullestol. Skal heller ta turen tilbake hit når jeg er kvitt den stolen.. Er rimelig lei nå. Føler meg så liten når jeg er ute hvor der er mange mennesker og høye lyder.

Både i går og i dag har jeg hatt dårlige dager. Selvfølgelig måtte det komme når jeg skulle på tur, bare typisk min flaks. Det jeg mener med dårlige dager, er at humøret er på bånn, jeg spiser veldig lite eller ingenting, jeg gråter av hver minste ting osv. Heldigvis har jeg ikke mange av disse dagene, men når jeg først har en dårlig dag, så er den VIRKELIG dårlig også. Det er ikke noe jeg kan styre, jeg kan ikke bestemme at den dagen skal være god og den dagen skal være dårlig.

Jeg har aldri vært den jenta som liker det å shoppe så utrolig mye. Kan heller stikke å trene eller sette meg ned med en god bok istedenfor å gå på shopping, men det å være i Stockholm i to dager uten å se ett eneste fint plagg jeg kunne tenkt meg, er det egentlig mulig?! Håper jeg finner noe i morgen, men har egentlig liten tro på det.. Jeg har ikke lyst på klær, jeg må først bli vant med slik som jeg ser ut før jeg handler nye ting.

12706738_afxn9gcc_c_large

weheartit.

Kjenner jeg gleder meg til å komme hjem. Det beste med å reise er å komme hjem igjen.

stockholm

google

Nå har mamma og jeg vært hjemme i 10 dager, så nå er vi lei. Derfor stikker vi til Stockholm sammen med mormoren min i morgen. Der skal vi være til søndag før turen går tilbake til Haugesund! Flyet vårt går 07.30 i morgen tidlig, og da er vi i Stiockholm i 11-12 tida. Noe som vil si at vi har nesten hele dagen på torsdagen til å bruke pengene våre på.

Målet med denne turen er å få brukt opp mest mulig penger på klær, og forhåpentligvis finne meg en kjole til bryllupet jeg skal i i august!

living my life

Adele - Make you feel my love

Jeg har hørt mye på Adele de siste dagene, og da er denne sangen en av de som går om igjen og om igjen. Jeg, som mange andre, digger stemmen hennes. Hun har noe virkelig eget og spesielt synes jeg. 

Som sagt så går livet mitt på fram, og jeg har dermed mer krefter til å være med venner å ha det kjekt! Men i dag skal jeg bare ta det helt rolig i sofaen med Harry Potter and the Deathly Hallows, Cola og film. Jeg skal spare krefter til i morgen når jeg skal på landet og være med min herlige venninne igjen, og til søndag når jeg skal være med den samme gode jenta her i Haugesund.

Nå har jeg egentlig sånn offisielt sommerferie, selvom jeg ikke har vært på skolen en hel dag siden 11. februar ! Hadde jeg hatt valget, så hadde jeg lett valgt skolen over å være syk. Selvfølgelig er det kjekt å være borte fra skolen noen dager, eller noen uker, men når det blir flere mnd og ufrivillig, da er det rimelig drit. Savner det å stresse rett og slett. Og selvfølgelig de som jeg går i klasse med, savner miljøet og treningen. Det er ikke lett å være lenge borte fra skolen i strekk, jeg føler værtfall at jeg går glipp av mye. Det er sikkert noen der som tenker at jeg er heldig som ikke har vært på skolen siden februar, men det finnes ikke noe som er heldigt i det.

Jeg har alltid vært den som har vært lei av sommerferien den siste uka, og vil tilbake på skolen. Nå som jeg skal være borte ett halvt år før jeg begynner i 2. klasse, hvordan skal dette gå? Jeg trenger jo all den tiden jeg kan få til å bli frisk og få krefter til å klare 2. klasse, men litt over 6 mnd uten skole er litt i lenge.

Tumblr_lktwmtqrh01qh2bt6o1_500_large

weheartit. Det bilde er mer sant enn det folk tror.

Ha en fin helg, kjære lesere :- )

PS: Jeg har fått meg en facebookside hvor jeg legger ut hver gang jeg har skrevet et nytt innlegg, siden finner du her

my life right now

Livet mitt begynner å komme mer og mer tilbake til normalen. Etter en uke i Spania sammen med mamma har virkelig hjulpet på. Og det kjenner jeg allerede tre dager etter at jeg kom hjem. Vi gjorde absolutt ingenting når vi var på ferie. Eneste vi gjorde var å ligge i solen om dagen, gå ut om kvelden for å spise. En dag kjørte jeg vannscooter mens mamma satt bak på. Planen var å gjøre det flere ganger og at jeg skulle kjøre alene, men det tappet så mye energi så det endte bare opp med den ene gangen.

I går fikk jeg en av de beste nyhetene på lenge. Jeg får begynne i 2. klasse på Haugesund Toppidretts Gymnas! Det har lenge vært tvil om jeg fikk vitnemålet mitt fra 1. klasse siden jeg har så stort fravær og jeg risikerte å ikke få karakter i alle fag. Men jeg klarte å skrape sammen noen innleveringer slik at jeg fikk grunnlag for å få karakter, og når jeg var på skolen i går og fikk karakterene, fikk jeg også beskjeden om at jeg fikk gå i 2. klasse! Kjente det var som om skuldrene mine ble 100 kg lettere.

Jeg begynner også å bli friskere, ikke bare fysisk, men i hodet. Jeg merker jeg leser mye raskere og husker ting bedre. Jeg har ikke det problemet med at jeg ikke kommer på ord, selvom det ofte hender at jeg kommer på det engelske ordet og ikke det norske. Jeg blir også ikke like sliten som før, og i går gikk jeg en gang opp trappen selv!

google. Slik er formen min, det går oppover (framover), og så stopper det opp litt, før det går oppover igjen :- )

summer

Livet på Gran Canaria er heeeeerlig ! Trengte denne ferien sårt nå. Vi gjør ikke annet enn å dra oss i solen, og jeg gjør ikke annet enn å lese Harry Potter bøkene til min mors store fortvilelse. Nå sitter vi på Waypoint og har akkurat spist en ikke fult så god lunch. Gikk vell egentlig bare her for å få internett, merker hvor avhengig av det jeg egentlig er!

Men off we go, nå skal resten av uken nytest :- )

OH HAPPY DAY

Haha, er i rimelig godt humør nå, selvom jeg er helt utrolig sliten! I halv 1 tiden i dag, fikk pappa en telefon der personen i andre enden sa at rullestolen min var kommet! Endelig min egen rullestol som er tilpasset meg, og ikke den dritt stolen som jeg har lånt. Det er jo bra at jeg har fått lånt en stol såpass lenge, men den har ikke vært særlig god..

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra skolen. Jeg var på skolen for å ha en avkrysningsprøve i samfunnsfag, men endte opp med å ha en muntlig prøve i tillegg. Det var bare bra for meg, fordi nå får jeg karakter i samfunnsfag! Kan hende jeg får 3'er, men mest sannsynlig får jeg 2. På den muntlige prøven fikk jeg en svak 3, jeg hadde ikke forberedt meg i det hele tatt, og jeg visste heller ikke hvilket tema det var før jeg satt på et rom sammen med læreren. Så jeg er rimelig fornøyd med det !

Om en time stikker mamma og jeg til Oslo for natten, så er det tidlig opp i morgen for å ta flyet til Las Palmas ! Og det med den nye rullestolen ! Hadde aldri trodd jeg skulle bli så glad for å få min egen rullestol !

OH HAPPY DAYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYYY, snx

Puerto de Mogan



På lørdag er jeg på den nydlige plassen her. Reiser i morgen, men vi må overnatte en natt i Oslo. Så jeg er borte fra fredag til søndag om en uke. Skal bli deilig, kjenner jeg har litt reisefeber. Nå sitter jeg her og ser på alt det mamma synes jeg skal ha med. Orker ikke å stå og grave i skapet for å finne fram alle de for små sommerklærne mine selv. Det er da det er fint og ha verdens beste mor som gjør alt sånn for meg :- )

Blir uvant og fly med rullestol, og det er ikke bare bare for en rullestolbruker å bestille billett. Vi bestilte på nettet, men det stod ikke noe om hvordan man skulle gjør det hvis man reiste med rullestol. Så når mamma ringte til flyselskapet i kveld, fikk vi beskjed om at det ble lagt inn en bestilling eller noe slik, og vi måtte ringe igjen i morgen for å sjekke at vi fikk den typen billett vi skulle ha. Det hadde jo vært mye enklere hvis vi bare kunne ha haket av ett sted når vi bestilte på nettet. Men men, ikke så mye jeg kan gjøre med det.

Nå skal jeg ta det helt rolig på stranda i halvannen uke, deilig! I går var det rundt 26 grader på Las Palmas, ahhh, fin temperatur det!

Har du vært på Gran Canaria før? Er det fint der?

missing pieces

Ja, jeg digger engelsk og synes alt høres bedre ut på engelsk. Hadde gjerne skrevet innleggene mine på engelsk, men det har ikke hjernen min kapasitet eller krefter til for tiden, så derfor blir det bare overskriftene som skrives på dette nydlige språket.

Den siste uken har ting gått rimelig bra. Forrige mandag var jeg på sykehuset hos en nevrolog, og fikk gode nyheter! Som den gullfisken jeg er, husker jeg jo selvfølgelig ikke hva han sa, men det var noe om at betennelsen min hadde trukket seg litt eller helt tilbake, og det var ingenting på synsnerven eller noe i den duren. Det var jo selvfølgelig kjekke nyheter. Men for meg er det ikke nok. Det at legen sier at betennelsen er borte vekk, betyr ikke at jeg er frisk. Jeg trenger synlige bevis, bevis som jeg merker.

Derfor var det ikke så big deal at legen sa at betennelsen var borte, for jeg hadde ikke merket noen framgang utenom at jeg har lært meg å ta på sokkene selv. Men på torsdag gikk jeg ned trappene hjemme uten krykker for første gang på 3. mnd. Etter det har jeg ikke blitt bært ned trappene, bare opp. Og på lørdag, turte jeg for første gang og gå med knuselige ting, og jeg gikk utrolig mye.

Ting begynner å komme i orden, og det er helt utrolig fantastisk herlig. Blir mye mer fri, kan klare meg mer alene osv, MEN det er fortstatt utrolig mye som mangler. Jeg kan f.eks. ikke stå og dusje enda, og trenger derfor hjelp til å sette stolen inn i dusjen for så å sitte mens jeg dusjer. Kan jo heller ikke gå opp trapper, eller ta ting fra øverste hylle på kjøkkenet. Utholdenheten har jeg fortsatt et avstandsforhold til, men tror vi beveger oss nærmere hverandre. Jeg sover mer om nettene, og oftere uten innsovningstablett, så det er jo en bra ting. Hvis jeg har lagt meg ned på gulvet, så kommer jeg meg ikke opp selv utenom hvis det er noe lavt nok slik at jeg kan bruke armene til å løfte meg opp.

Så det er fortsatt mye som mangler, men jeg har endelig fått bevis på at jeg er på bedringens vei :- )

Forresten, mamma og jeg stikker avgårde til Gran Canaria, Puerto de Mogan, på lørdag! Skal bli herlig å komme seg vekk fra denne plassen, til et sted som er tilrettelagt for funksjonshemmede, tenke på alt annet enn at jeg er syk, til et sted der det er varmt. 

google. Hører at det skal være en utrolig fin plass. Der skal jeg være i en uke og ta det helt rolig. Herrrlich

 

Chester See - Baby Come Home.

Sangen har ingenting med innlegget å gjøre, bare synes den er så utrolig nydelig, og akkurat nå er det den sangen som går om og om igjen på mine spillelister ! Er så rart hva sanger og musikk kan gjøre med humøret. Vet egentlig ikke helt hva jeg hadde gjort uten musikk i denne perioden her!

Har du vært i Puerto de Mogan før? Hvordan var det? :-)

finally !




Statusen min på facebook atm.

I hele dag har jeg gått ned trappene selv, og det er en så deilig følelse ! ENDELIG tegn på at jeg blir bedre, og at medisinene og treningen virker. Har virkelig tvilt på om jeg har blitt noe bedre i det siste, og følt at jeg har stått på stedet hvil ! Klarer å gå ned trappene uten å bli noe særlig sliten, nå mangler jeg bare å kunne komme meg opp før jeg er rimelig selvstendig ! Ahhhh, herlig. Rimelig ubeskrivelig følelse egentlig :-)

 Jeg går ikke sånn skikkelig, jeg går babyskritt for å si det slik. Tar den samme foten først hele veien ned. Ser rimelig teit og det går seint, men jeg slipper nå å sitte på en rygg ned !

 

17. mai

Da var årets nasjonaldag over. Min første, og forhåpentligvis siste, nasjonaldag i rullestol! Og forhåpentligvis den siste uten bunad. Jeg kunne ikke ha bunaden min på pga jeg har lagt på meg siden jeg fikk den, og den må derfor sys ut. Det har jeg ikke hatt krefter til å få gjort, for da må jeg stå og prøve den en del ganger. Men neste år, DA er den på igjen.

Er egentlig litt rart det med meg og bunad. Når jeg var liten, hatet jeg bunad, det var så mye arbeid og jeg likte ikke den bunaden jeg hadde. På den tiden hadde jeg en hardangerbunad, slik som nesten alle andre barn her i Rogaland. Til konfirmasjonen min, fikk jeg drømmebunaden. Jeg synes den var perfekt! Rogalandsbunad i blått, med blå vest. Etter jeg fikk den, har jeg elsket bunader. Vil ha den på i alle anledninger man skal ha bunad på, og jeg ble utrolig skuffet når jeg ikke kunne ha den på i begge konfirmasjonene jeg har vært i i vår, og på 17. mai.



fra konfirmasjonen min i 2009, meg og min kjære hund

På 17. mai var det opp halv ni for å dyppe fjeset i sminke, hive på seg ikkebunaden og komme seg i bilen for å komme seg til byn for å se barnetoget. Min skole gikk i barnetoget for første gang, men jeg endte opp med å se på. Etterpå bar det til Nordhuset for å spise smørbrød sammen med hele slekta. Så var det å komme seg hjem for å slappe litt av, før turen gikk til byn sammen med Trude og Hege. Der valsa vi rundt, eller jeg rullet, i byn en stund, før det var på tide å finne seg en plass langs gatene for å se folketoget. Mange kjente som gikk, og da blir det jo kjekkere å se på med en gang.

Så var det russetoget som stod for tur. Broren min, kompisene hans, og en del av mine venner var russ i år. Derfor ble dette toget litt spesielt. Og jeg tror nok det var det som gjorde at jeg synes at det var så bra som det var. Alltid mye kjekkere å se på folk du kjenner, enn totalt fremmede. I år virket det som om russen hadde gjort enn innsats for å få toget til å bli bra, ikke slik som mange av de tidligere årene som jeg husker, der det virker som de har funnet på ting mens de gikk i toget.

Etter russetoget, var det pizza fra pizzabakeren sammen med mormor og morfar. På kvelden kom min kjære nabo til meg og vi hadde ett par timer der vi bare tok det max rolig og fikk snakket. Helt grei dag, hadde vært en rimelig bra dag hadde det ikke vært for at jeg satt i rullestol ..

not good enough

Både i går og i dag, har jeg følt at jeg ikke er god nok. Jeg føler jeg mangler den tingen som er min, den tingen jeg er god i. Nå mester jeg ingen ting.. Jeg har alltid vært brukbar på nesten alt jeg har prøvd på, og har aldri slitt noe særlig på skolen. Jeg har alltid vært i god form, pga jeg har trent opptil flere ganger om dagen hver dag. Selvfølgelig har jeg vært drit i noe også, som f.eks. svømming, kunst og håndverk faget og synging.

Det er ikke mine venner e.l. jeg ikke er god nok for. Jeg er ikke god nok for meg selv. Jeg mangler noe, men klarer ikke helt å finne ut hva det er. Håndball har alltid vært min ting, det jeg har brent for og hele livet mitt har hatt utgangspunkt i at jeg skal spille det lenge. Nå er det ikke sikkert jeg kan spille håndball igjen. Kan hende det er det som er det "tomrommet" jeg føler. Jeg vet ikke, og kommer nok ikke til å finne ut hva det er heller.

Nå, det eneste som jeg er god til og føler jeg virkelig mestrer, er å ligge i sengen eller på en sofa og se serie. Der vil nok mine foreldre og mine venner være helt enige med meg. Det er som regel det min dag går ut på. Det, og å prøve å jobbe litt med skolearbeid, fysioterapi og være med venner når jeg har overskudd av energi til det. Jeg er egentlig rimelig god til å sitte på ryggen til foreldrene mine opp og ned trappene også !

1301145001944900_large

weheartit

Hver dag får jeg høre at jeg er sterk, at jeg håndterer situasjonen min utrolig bra and so on, men jeg synes egentlig ikke det selv. Jeg har bare "pugget" et svar på spørsmålene jeg vet jeg får. "Hvordan går det med deg? Går det framover?". Mitt svar da er "Det går greit/fint med meg, og ja, det går nok på fram, men jeg synes det går utrolig treigt!" med et kanskje litt falskt smil. Jeg vet det er umulig å unngå disse spørsmålene, og jeg svarer det folk vil høre. Ingen vil høre at jeg har det elendigt og sitte å se på når jeg gråter. Da synes jeg det er bedre å prøve å smile, la de få høre det de vil og jeg trenger ikke å snakke om meg mer :-) Win-win situasjon.

Jeg føler meg svak. Jeg har aldri følt meg svakere i hele mitt iiv egentlig. Går sjelden en time uten at jeg tenker at jeg har bare lyst å si time-out og ta en pause fra livet på en måte. Ta en pause i fra å måtte sitte i rullestol, være avhengig av krykker hvis jeg skal et sted, trenge hjelp opp og ned trappene, trenge hjelp til å lage mat eller finne drikke. Kjenner jeg har utrolig lyst til å bare ligge på en strand i syden og ta det helt rolig med en god bok (men da hadde jeg jo trengt hjelp til å reise meg opp fra bakken igjen) !

Det å ikke trenge å planlegge alt jeg skal gjøre, virker helt himmelsk. Nå må jeg planlegge hva tid jeg skal ta meg en dusj, fordi det tapper så mye energi at jeg ikke kan gjøre så utrolig mye annet den dagen. Alt bryter meg ned, og ofte har jeg bare lyst å legge meg ned og aldri stå opp igjen. Men jeg blir jo ikke bedre av det. Tror konkurranseinnstinktet mitt spiller en liten rolle der. Jeg føler at hvis jeg legger meg ned og gir opp, vinner sykdommen, og jeg hater å tape.

 

no matter how much ..

 Bilde fra artige.no

 

you and me

Lifehouse - you and me, utrolig søt sang som får meg i godt humør ! Digger at musikk kan forandre humør, det gjør dagene så mye lettere !

I går tok jeg forresten nye MR-bilder. Venter i spenning på hva legene sier, håper at betennelsen har gått mye ned og at det ikke er så mye arrvev! 

akvariet

Jeg satt nettopp og hjalp mamma med noen bilder hun skulle bruke til noe, og da fikk jeg plutselig lyst til å redigere litt. Så her er ett par bilder fra når pappa og jeg var i Akvariet i Bergen.







Bildene er tatt av pappa, og er redigert pittelitt i PhotoFiltre :-)

I morgen skal jeg på sykehuset igjen, men bare for å ta MR! Er spent på om betennelsen har begynt å gå ned og sånn, håper det og at det ikke er så mye arrvev !

Ha en fin kveld, folkens :- )

this is not my life

Det føles ut som jeg lever en annen person sitt liv.

Mitt liv er å gå på skolen hver dag, spille håndball og trene flere ganger dagen, være med venner. I påskeferien er det enten å spille håndball elller stå på snowboard og gå på ski på fjellet. Mitt liv er ikke å sitte rullestol, å ikke kunne gå. Livet mitt er ikke å være hjemme en hel påskeferie å ikke kunne holde på med idrett..

Jeg savner mitt liv, og gleder meg til jeg kan leve det igjen. Føler jeg ikke får gjort noe, at livet mitt har stoppet opp på en måte selvom tiden går. Hvorenn jeg går, må jeg ha hjelp, kan ikke gjøre noe selv. Kan ikke komme meg noe sted uten å bli kjørt, eller at noen er med meg i rullestolen. Jeg er rimelig hjelpesløs i et hus med trapper, og det er derfor veldig begrenset hvor jeg kan være.

For noen dager siden søkte jeg etter håndball for funksjonshemmede her på Haugalandet, men "uheldigvis" for meg, er jeg bare funksjonshemmet og ikke utviklingshemmet. Kolnes IL har håndballag for utviklingshemmede, men ikke funksjonshemmede. Ikke misforstå, jeg er utrolig glad for at jeg ikke er utviklingshemmet, men jeg har så ufattelig lyst å spille håndball og synes det er dumt at det ikke er lag for rullestolbrukere.. Men rullestolhåndball er et satningspunkt rundt i Norge, og det synes jeg er bra :- ) Får man til å lage lag for rullestolbrukere også, så havner man i et godt miljø, og man treffer jevnlig personer som er i samme situasjon i tillegg som man får holde på med noe utrolig gøy !

Rival J94, bildet er fra Spania i fjor! Mitt kjære lag som for øyeblikket er på Rødspettecup i Danmark.

Hadde jeg kunnet spille håndball, tror jeg at jeg hadde følt at livet mitt hadde vært litt mer normalt .. Det hadde vært litt mer mitt liv!

Håper alle har hatt en fin påske ! Her har det vært mange dager med strålende sol og bikinivær, deilig.



summerfeeling

google

Nå har jeg fått skikkelig sommerfølelse. I dag har jeg kunnet vært ute i solen i bare bikini, herlig ! Kjenner jeg gleder meg til sommer, og i sommer skal jeg kunne gå, bade, springe, spille volleyball og alt annet. Kjenner det er litt skummelt at målene mine er at jeg skal kunne alt dette om bare to mnd, og jeg kan ikke gå opp en trapp enda ! Men jeg skal nok klare det :- )

 

The Veronicas - Untouched, dette er så min sommersang, fått helt dilla !

God påske alle sammen !

my dearest friend

Hunden min er det kjæreste jeg eier for tiden. Eller hun er jo ikke bare min, det er jo hele familien sin! Og jeg kan ikke akkurat si at jeg er verdens beste til å gå tur med henne, stelle henne osv, det er det min kjære mor som gjør. Men hun er forstatt min hund.

Hun har alltid betydd mye for meg, hun har alltid vært der for meg. LItt rart å si det om en hund, hun forstår jo ingenting eller kan ikke si noe tilbake, men det virker som om hun skjønner litt. Hvis jeg har slått meg eller no, og hyler så kommer hun til meg, hun kommer med sitt bedårene blikk og knør fjeset sitt inn i mitt. Hun er alltid glad, slutter nesten aldri å logre. Halen bare går og går!

Men mens jeg har vært syk, har hun betydd mer enn noen andre. Høres kanskje helt på tryne ut, men hun har vært den som har trøstet meg mest. For mine depressive stunder kommer når jeg ligger i sengen og skal sove. Det er først da jeg har tid til å tenke over hva som har skjedd meg og hva som kommer til å skje framover. Om dagen er jeg opptatt av alt annet så jeg tenker ikke så ofte på det. Selvfølgelig ligger det i bakhodet og lurer, men om kvelden når jeg ligger i senga, det er da alt kommer. Det er da alle inntrykkene, alle følelsene og alle tårene kommer. Og Sasha elsker å ligge i sengen min, så det skjer ikke så alt for sjeldent at jeg legger meg med henne i armene mine. Bare å være nær henne, gjør slik at jeg slutter å gråte.

En dag da jeg og Sasha sov foran peisen. Mamma som har tatt bildet.

Jeg pleier å ta en innsovningstablett siden jeg sliter med å få sovne. Når jeg først sovner, våkner jeg ikke, men jeg har problemer med å sovne. Natt til i går fikk jeg ikke tatt denne, litt pga jeg kom sent hjem og litt fordi jeg ikke bør ta det hver natt. Denne natten var jo litt ekstra spesiell siden jeg hadde bursdag, så jeg hadde ekstra mye tanker i hodet mitt. Etter at jeg hadde prøvd å få sove i sengen ett par timer, endte jeg opp med å ta med meg et teppe til å ligge på og pute og dyner ut på gangen. Der la jeg meg på et hardt flisgulv foran buret til Sasha med hånden rundt hennes labb. Da sovnet jeg rimelig fort.

Det er noe med henne som beroliger meg, men jeg vet ikke hva det er. Hun er værtfall helt spesiell, og kan aldri erstattes med noe eller noen.

Er det bare meg, eller er det flere som har det sånn ? :)

19. april 1994

For 17 år siden ble jeg født. Altså, jeg har bursdag i dag, wihu :) Fikk en herlig start på døgnet med grilling av pølser sammen med en herlig gjeng !

Jeg får besøk av noen herlige venner, søsken og besteforeldre sånn ganske spredt utover dagen ! For det har seg slik at selvom jeg har bursdag, så blir jeg sliten av mange folk og mye besøk. Må prøve å begrense det litt, og heller ta det litt om gangen.

Jeg har fått mange spørsmål om hva jeg ønsker meg, noe som er naturlig, men jeg vet det rett og slett ikke. Eller, jeg ønsker at jeg blir frisk. That's it! Jeg har ellers alt jeg trenger, kommer ikke på noe jeg vil ha mer enn andre ting. Alt jeg vil er å bli frisk. Og det kan desverre ingen gi meg ..

Denne dagen skal nytes, god mat sammen med gode folk, ahhhh !

Meg og min kjære bestevenninne, bildet er fra påsken i fjor!

Ha en fin dag alle sammen, det skal værtfall jeg :)



attention !

Tumblr_l2d8s1okyj1qa2nwwo1_400_large

weheartit

Det går ikke en dag uten at jeg sier jeg har det bra, eller at det går bedre. Hver dag blir jeg spurt om hvordan jeg har det og hvordan det går. Folk mener ingenting vondt med dette, og jeg setter såklart pris på det, men jeg kan ikke fordra når folk spør om hvordan jeg har det. Da gir de meg en type oppmerksomhet jeg er utrolig dårlig til å takle. Jeg vet ikke hvor jeg skal se, jeg vet ikke hvordan jeg skal ha hendene osv. Jeg klarer ikke å se på personen som spør, og det blir en slags pinlig stillhet etter jeg har sagt at det går bra med meg. Ingen av oss vet hva vi skal si videre.

Oppmerksomhet er noe jeg aldri har likt å få. Selvfølgelig liker jeg den typen oppmerksomhet som man får når man har nye klær, ny frisyre osv, men ikke den som retter seg mot meg. Jeg har alltid hatet f.eks. foreldresamtaler selvom jeg nesten alltid bare har fått positive tilbakemeldinger. Vet ikke hvorfor jeg ikke liker det, synes bare det er helt forferdelig å snakke om meg på den måten.

Men hallo, jeg setter pris på at folk spør, og at de lurer på hvordan det går med meg og håper det går bedre osv, det er utrolig kjekt det ! Jeg synes bare det er vanskelig å svare. For jeg det går som regel bedre med meg, og jeg er glad og positiv. Men som regel så har jeg det vanskelig. Jeg er midt i en vanskelig situasjon, en vanskelig tid, der jeg får mange tunge beskjeder.

Det er ikke akkurat lett å få vite at jeg kanskje ikke kan gå skikkelig igjen, selvom jeg sannsynligvis kan det om en stund. Det er ikke så lett å kjenne at hjernen jobber helt utrolig mye treigere enn det den gjorde før. Jeg bruker dobbel, kanskje trippel så lang tid på forskjellige ting. Konsentrasjonen er dårligere og jeg er mye sliten. Jeg har det som regel bra, men det er ikke lett.

"Du blogger jo om sykdommen, du ber jo om oppmerksomhet da" er det sikkert noen som tenker. Og ja, jeg ber om oppmerksomhet, men en helt annen type oppmerksomhet. Jeg vil at folk der ute skal vite om sykdommen, vekke oppmerksomhet rundt denne sykdommen. Det er en sjelden sykdom, og jeg håper at jeg kan hjelpe noen ved å skrive om mine egne erfaringer. Jeg har ikke lyst til at folk skal synes synd på meg, selvom jeg skriver om at det er vanskelig osv. Når noen sier de synes synd på meg, føler jeg meg bare enda mer syk. Jeg har bare lyst å leve ett mest mulig normalt liv, og jeg har ikke så utrolig lyst å snakke om hvordan jeg har det. Litt derfor jeg blogger også, for da kan mine venner få litt mer forståelse for hva jeg har og hva jeg går gjennom. Lettere å skrive om det enn å snakke om det :-)

i'm coming home ...

... for good this time ! Har visst det i en uke nå :-) Legen sa det når jeg var på sykehuset forrige uke, jeg fikk tårer i øynene av glede. Var så herlig å få beskjeden om at jeg kunne få komme hjem igjen. Bo i mitt eget hus, i min egen seng sammen med hele familien min og min kjære hund !! Ååå, jeg gleder meg. Så jeg har bare en natt igjen her på Nordås og to fysioterapitimer !

Ikke misforstå meg, alle som er her er helt fantastiske! Alle som jobber her, er utrolig hyggelige, det samme gjelder pasientene, men det er ikke det samme som å være hjemme! Har hatt et utrolig bra opphohld her, men det er egentlig ganske kjedelig..

Pappa og jeg har vært i Akvariet i dag forresten! Var kjekt det. Så på når selene og pingvinene ble matet. Digger pingviner. Pappa tok bilder, skal se gjennom de senere, kanskje jeg legger ut noen her også :)

Vår alles kjære Pingu og hans kompis! (google)

 Forresten, jeg har ett lite problem .. Jeg har snart bursdag, og jeg aaaaaner ikke hva jeg ønsker meg ! Alt jeg ønsker meg er å bli frisk, og å kunne gå igjen. Så hvis du har en idé, dont be afraid to tell me :) Trenger tips !

wheelchair

Nå har jeg akkurat prøvd ny rullestol. Skal søke om å få egen, siden jeg trenger den når jeg kommer hjem. Kjenner jeg faktisk gleder meg til å få en egen rullestol. Den er tilpasset meg, mye mindre og lettere, og ikke den "store" jeg låner her fra. Den jeg låner nå, er ikke særlig stor, jeg synes den var liten helt til jeg fikk prøvd en i dag. Den rullestolen jeg låner er 3-4 år gammel snakket han rullestolmannen om, og veger 4-5 kg mer enn den jeg prøvde.

Jeg får ikke den stolen jeg så på i dag, det var bare for å sjekke hvilket ekstrautstyr, høyde på ryggen og slik jeg skal ha. Det tar vell ca 1 mnd før jeg får den, hvis søknaden blir godkjent.

google

Det er vell en slik rullestol jeg skal ha .. :-) Hadde vært litt stilig hvis jeg hadde kommet rullenes i denne, hadde ikke vært så utrolig lav heller da !

Målet er jo selvfølgelig å ikke trenge egen rullestol, men så langt kommer jeg ikke på så kort tid. Derfor har vi funnet ut at det er lurt å søke etter egen rullestol, slik at jeg får den raskest mulig. Skal bli deilig med en liten og lett rullestol, som er lett for meg å bruke, og lett for de som er rundt meg å trille. Den er mindre, så det blir lettere for meg å komme meg rundt på skolen min uten hjelp. Skolen er ganske liten, og det er derfor veldig trangt noen steder. Merket at det var visse steder jeg ikke kunne komme til uten hjelp når jeg var der på mandag og tirsdag.

Bare til noe helt annet, her i Bergen er det blå himmel og strålendes sol. Er det det andre plasser også? Herlig å kjenne at våren er her, og sommeren er på vei :) Noe jeg virkelig ser fram til, det er veldig motiverende !

Ha en fantastisk fin dag, kjære lesere :) Får mange flotte tilbake meldinger på det jeg skriver, det varmer ! Dere hjelper meg på veien min til å bli frisk!

to mnd

I dag er det to mnd siden jeg ble lagt inn på Haugesund sykehus. Det er to mnd siden jeg fikk beskjed om at jeg sannsynligvis hadde en sykdom så jeg må leve med resten av livet.

To mnd, for meg føles det som en evighet. Jeg har rullet rundt i en rullestol i en evighet. Likevell er det lett å glemme seg ut. Det skjer ikke for sjeldent at jeg glemmer ut at jeg det er visse ting jeg ikke klarer. Jeg prøver for jeg tror jeg klarer det, men så failer jeg ganske kraftig. I går var det mamma som glemte seg ut. Jeg skulle opp trappen hos søstera mi, og mamma måtte jo ta meg på ryggen og bære meg opp. Tror du ikke hun glemte ut at jeg ikke kan hoppe da? Hun ba meg om å hoppe opp på ryggen hennes.. :)

 Har fått noen spørsmål om jeg kan dø av sykdommen min, eller om jeg kan bli helt frisk. Nei, jeg kan ikke dø av denne sykdommen, og ja, jeg kan bli helt frisk. Men det vet jeg ikke om jeg blir før om en god stund, og jeg kan få tilbakefall eller nye anfall.

Nå har jeg akkurat rullet en liten runde med min kjære hund og mamma. Deilig med litt frisk luft når formen ikke er helt på topp.. Er utrolig sliten etter to tøffe mattetimer på skolen i dag, selvom det var kjekt å se folka igjen :)

I morgen går turen til Bergen igjen ! But not for long, Haugesund kaller på fredag, og da er det påskeferie ! Selvom de fleste stikker av, enten på fjellet, Danmark eller andre steder ..

deilig

Jeg har langhelg, altså jeg er hjemme i Haugesund til tirsdagskveld / onsdagsmorgen. Jeg kom nettopp hjem fra å ha vært på skolen i to timer. Var utrolig herlig å få se alle folka igjen :) Skal mest sannsynlig innom skolen igjen i morgen også. Bare for å finne ut hvor sliten jeg blir, og hvor lenge jeg kan klare å være på skolen når jeg skal begynne igjen !

google

Haha, er nesten slik jeg har det, er så herlig å kunne være litt på skolen! Begynner å savne det etter 2 mnd uten skole og folka der!

good days bad days

everything will be OK in the end.

(google)

Jeg har både gode og dårlige dager, men som regel når jeg er hjemme, har jeg gode dager. Er så godt å være hjemme, være med venner og ha hele familien rundt seg, Nyter livet hjemme, og gleder meg halvt i hjel til jeg får flytte hjem ! 6 uker i Bergen er nok for meg, men blir en liten stund til før jeg kommer hjem..

home sweet home

Det er fredag, det betyr helg og permisjon!

Tumblr_libiyojmou1qfrf9mo1_500_large

weheartit

happy birthday

en venninne er som lyktestolper, de gjør ikke veien kortere å gå, men lettere, lysere og mindre skummel !

 

En av mine beste venninner har bursdag i dag, og jeg dedikerer dette innlegget til henne. Derfor kommer jeg til å skrive på dialekt.

Kjære Anna, 17 år, endelig. Om ett år e du 18, og snart eg og. Då ska me ha det kjekt då! ahh, ser det for meg :) verdens beste duo, ænda og flammen. Huske det førsta eg tenkte om deg når eg såg deg, va kor høg du va :_ dont be mad, u know i love u ! Me satt rimelig nærme i timane etterhvert, og me hadde alle de samme fagå. Etterhvert ditcha du meg i matten, and believe me, eg savne deg der ! E kje det samma uten deg der.. Men i tysken e me fortsatt uadskillige. Utenom mens eg e her da, men ill be back :_

Du e min lyktastolpe du vennen, du e både høg og ei ekta venninna ! Uten deg, vett eg ikkje om eg hadde klart meg her. Me snakke kje så mye om meg og min sykdom, men eg vett du e der for meg hvis eg trenge å snakka om det. Bare å veta at eg kan snakka med deg, redde dagen min.

Ænda, gratulera så utrolig mye med dagen. Eg hadde den perfekte planen med å reisa opp til Haugesund i dag, med nybakt kaka å komma inn i klassen å synga for deg, meeeen eg må på sykehuset i stedenfor.. Tar det igjen snart, promise ! Ænda og flammen e snart samla igjen.

Du e best, eg e glad i deg, og gratulera så mye med dagen igjen !!!!!!!!

U and me, baby


what about school?

Må du gå første året om igjen?

Klarer du å holde følge?

Kommer du til å få karakter i alle fagene?

Dette er spørsmål som jeg både blir stilt og stiller meg selv hver dag. Liker virkelig ikke tanken på at jeg kanskje må ta første året om igjen. Kjenner jeg blir skikkelig stresset av det og helt forferdelig fortvilet. Tanken på å ikke få gå med vennene mine neste år, skremmer livskitten ut av meg. Ja, jeg kan fortsatt møte dem i friminuttene og ja, jeg ville ha fått nye venner i den nye klassen, men det vil jeg ikke. Jeg vil gå 2. klasse neste år med de fantastiske menneskene jeg allerede går med. Jeg vil ha realfag med de kule folka jeg allerede har t-matte med. Jeg vil bli russ sammen med mine herligste venner.

Jeg vet ikke om jeg må ta neste år om igjen, jeg vet ikke om jeg står i alle fag, alt jeg vet er at jeg ikke klarer å holde følge. Jeg har ikke gjort noe skolearbeid i de seks ukene jeg har vært her. Jeg gjorde en del matte på sykehuset, men det vi holdt på med da, var enkelt. Nå er det ting jeg hater og virkelig ikke forstår. Det gjør det ikke akkurat enklere å motivere seg til å bruke kreftene på skolearbeid.

Rektoren på skolen min sa til pappa at jeg skulle prioritere å bli frisk framfor skole. Det gjør jeg. Jeg tenker mye på at nå må jeg jobbe med skolen, men kjenner at kreftene heller skal brukes til trening. Jeg har ikke krefter til begge deler enda. 

Jeg har snart vært borte fra skolen i 8 uker. Det er en sommerferie det. "Å, det hørtes herlig ut med en sommerferie om vinteren" er det noen som har sagt, og jeg vet det er flere som tenker det. Men det er drit. Værtfall når en er syk. Jeg har ingen venner her i Bergen, alle er uansett på skolen. Jeg har ingen krefter, jeg har ingenting å gjøre. Her holder jeg på å kjede meg i hjel, alt jeg gjør er å trene, sove, spise og se Criminal Minds. De siste to ukene har jeg vært utrolig sliten, og har ikke orket å gått i byn eller på et shoppingsenter. Så vær glad for at dere får gå på skole eller jobb, nyt tiden med venner, sett pris på at dere er friske :-)

 

questions?

Har dere noen spørsmål om sykdommen og/eller hva jeg gjør osv, er det bare til å spørre i vei !
Dere kan skrive det som kommentar, eller sende meg en mail : julie.g.lund@gmail.com

 

Da skal jeg prøve å svare dere så godt som jeg kan :)

35n90yr_large

weheartit 

music can save lifes

For meg er musikk en viktig del av hverdagen, spesielt kvelden/natten. Det er når jeg ligger i sengen alle tankene kommer. Det er da jeg begynner å lure på om jeg noen gang kommer til å bli helt frisk osv. Når de tankene kommer, setter jeg på musikk, som oftest Nickelback, og lytter. Det dytter tankene bort og jeg finner en slags ro.

Disse sangene er de som går mest igjen på min spilleliste for tiden:

Nickelback - Someone that you're with

Nickelback - Photograph

One Less Reason - A day to be alone

Bruno Mars - Who is

Nickelback - If today was your last day

Papa Roach - Scars acoustic

Hjelper musikk deg ?

ser framover

Nå har jeg vært syk i syv uker, og jeg kan vell trygt si at jeg er drita lei. Det er akkurat som om kroppen min ikke tåler ett helt år på skolen, siden jeg var borte fra skolen i nesten to mnd i 2010 også. Menmen det er ikke så mye jeg kan gjøre annet enn å prøve å smøre meg med tålmodighet og tenke positivt.

Å tenke positivt er noe av det viktigste man kan gjøre når man havner i en slik situasjon. Legger man seg ned og tenker at dette aldri kommer til å ta slutt osv, er det utrolig vanskelig å komme seg opp igjen. Det er utrolig viktig å se framover, finne en tanketeknikk der man begynner å tenke jeg gleder meg til istedenfor jeg savner

"Jeg savner ditt og datt" kan fort bli snudd om til noe negativt. Selvom det at du savner noe kan være positivt, siden det er noe som har gjort inntrykk på deg og det bringer fram gode minner, er det også negativt siden det er tilbake i tid og du får ikke gjenoppleve det. Det er fortid og noe som tok slutt.

Snur man det om til noe man gleder seg til, blir det positivt. Jeg gleder meg til å stå på snowboard er mye bedre enn å si at jeg savner å stå på snowboard. Jeg har selv sagt at jeg savner ting utallige ganger, men i det siste har jeg prøvd å snu dette om. Med en gang man gleder seg til noe, er det glede inni bilde, ett positivt ord.

Tumblr_lhyfr5qkys1qaobbko1_400_large

weheartit

Jeg gleder meg til å kunne leve ett liv uten rullestol igjen. Det betyr jo også at jeg savner å leve ett liv uten å måtte sitte i rullestol, men jeg bruker ikke noen negative ord. Jeg ser framover.

Gleder du deg til noe?

sommeren nærmer seg

Og jeg SKAL kunne gå til sommeren. Jeg SKAL kunne hoppe fra brygga, svømme, plaske rundt i sjøen på landet. Har også veldig lyst til å kunne ta meg en joggetur i varmen (hvis det blir fint vær da).

Det blir mye tid til overs her på rehaben, så jeg ender ofte opp med å se på klær og sånn på nettet. Er på utkikk etter bikini, og fant en jeg likte på superkul.no! De har egentlig ganske mye kult der, jeg er bare veldig skeptisk til å kjøpe ting på nettet, ettersom jeg ikke får prøvd klærne før jeg har betalt for det.


HER finner du linken til den. Monokini kalles denne typen tror jeg?! Står værtfall det på superkul.no.

Ett av mine mål er å kunne gå på høyhælte sko i et bryllup som er i slutten av sommerferien. Har bare ett problem hvis jeg kan gå normalt til da, jeg har aldri vært særlig flink til å gå på høyhælte sko, så får vell ta ett opptreningsopphold for å lære meg det også, jeg er jo her allerede og skal lære meg å gå :)
 

goal accomplished

Den dagen jeg ble lagt inn på sykehuset, sa jeg at jeg ikke skulle reise der fra uten å ha prøvd å kjøre rullestol. Jeg regnet ikke med at jeg skulle bli sittende i en så lenge som jeg nå har. Snart har jeg rullet rundt i en rullestol i 7 uker. Det ene målet setter jeg etter det andre. For det neste målet mitt ble å kunne staile, etterpå det var det å kunne kjøre på bakhjula. Stailinga fikk jeg kontroll på fort, men å kjøre på bakhjula var ikke like enkelt.

Men i dag, for mindre enn en time siden lærte jeg meg det. Pappa og jeg skulle ta oss en liten treningsøkt og jeg begynte å tulle med å staile å slenge hodet bakover for å få tyngdepunktet lenger bak, VIPS så var jeg stabil på bakhjulene og klarte å trille framover. Wiii, nå må jeg finne på noe nytt jeg kan øve meg på, noen ideer?

Tumblr_l65726eoj51qbpqauo1_500_large

weheartit

 

Nickelback - someone that youre with, en av de sangene som går mest igjen hos meg for tiden nå. 

framover og bakover

Har begynt nedtrappingen på prednisolon, og merker at jeg blir mindre og mindre sulten og matlysten er ikke like stor som før, det er deeeeeeeeilig. Klarer meg uten lunsj f.eks. Det hadde jeg ikke sjangs til for en uke og to tilbake. Men snopesyken er vell egentlig rimelig stor fortsatt. Men regner med de fleste er snopesyke, håper værtfall det.

Med meg går det bra. Har vært rimelig kjørt etter en tøff, men utrolig kjekk helg. Fredag var det besøk og overnatting, lørdag var det besøk osv, søndag var det å se 3 håndballkamper i hall + en på TV. Klarte alt dette uten å bli særlig sliten der og da, men på mandag var jeg litt trøtt. I går var jeg helt slått ut. Jeg sov halve dagen og var dårlig resten. Jeg har vært rimelig sliten i dag også, men heldigvis ikke i nærheten av det jeg var i går. Derfor har jeg ikke merket noe særlig framgang disse dagene, jeg har heller vært dårligere. Men det kommer nok når "hangoveren" fra helgen har gitt seg.

Hvis jeg er i form i morgen, skal pappa og jeg prøve å ta oss en tur til Akvariet. Håper vi får til det, med tanke på at jeg aldri har vært der og det hadde vært godt å kommet seg bort fra rehaben en liten stund. Og siden jeg elsker pingviner. Hadde det vært mulig, hadde jeg hatt en pingvin som het Pingu som kjæledyr.

Tumblr_l8yv4xxv2s1qzf48zo1_400_large

weheartit

each days a gift and not a given right

my bestfriend gave me the best advice

he said each day's a gift and not a given right

leave no stone unturned, leave your fears behind

and try to take the path less traveled by

that first step you take is the longest stride


Sett pris på det du har. Alt betyr noe. Plutselig kan alt være borte og du ser det aldri igjen.

Det er når man plutselig havner i en slik situasjon som jeg er i nå, man innser at det er veldig mye man tar som en selvfølge. For de fleste leserne mine, er det nok en selvfølge å kunne gå, kunne reise seg, kunne gå på skolen hver dag, kunne hoppe. Hoppe, det er noe jeg ikke har gjort på to mnd. Jeg har prøvd, tro meg, men jeg klarer det ikke. Jeg bøyer knærne litt og skyver i fra, men jeg står fortsatt bom i bakken. Det er ganske merkelig for meg, med tanke på at jeg har spilt håndball og har egentlig en helt grei spenst. Den virker bare ikke, jeg får ikke kontakt med hurtigheten og eksplosjonen i musklene mine. Men det kommer nok tilbake!

If today was your last day and tomorrow was too late

could you say goodbye to yesterday?

would you live each moment like your last

leave old pictures in the past

donate every dime you had?

if today was your last day

 

Det er de små tingene i livet, som virkelig kan gjøre stor forskjell. Bare et lite smil til en venn, kan være med på å lyse opp dagen til den personen. 

A20truefriends_large

weheartit

Derfor sier jeg tusen takk til dere som leser bloggen min, tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene jeg får! DERE ER BEST. Dere får meg i bedre humør, dere gjør slik at dagen min blir bedre :)

 Musikk og tekst; nickelback - if today was your last day


verdens herligste klasse

Min kjære klasse har hatt innsamling og har kjøpt gaver til meg!



Liverpool bag/veske, liverpool drikkeflaske og gode sokker!

Alle som var på skolen den dagen skrev en hilsen til meg på et kort! Mange nydlige hilsner, kjenner jeg savner dem en del ja!

Tusen takk 1A på Haugesund Toppidrettsgymnas, dere er best !

tell the world

I'm coming home.

Nå er det helg, noe som betyr permisjon på meg. Jeg sitter godt plantet i den gode, brune sofaen i stua hjemme med beina høyt og ser fram til kvelden som skal tilbringes med herlige venner.

For dere som ikke skjønte det, så reiser jeg hjem hver helg på noe som kalles permisjon. Slik som de får i millitæret, bare at jeg får det fra rehaben. Dette er min 3. perm, og den skal nyyyyyytes med:

  • venner
  • familie
  • hund
  • min egen seng
  • ikke mamma eller pappa i samme rom som meg hele tiden
  • håndball
  • god hjemmelaget mat
  • chips, cola, snop og digg
  • filmer

and so on.

For tre uker siden var det første gang jeg sov i min egen seng på fire uker. Og det var første gang jeg sov på ett rom alene uten enten mamma eller pappa. På sykehuset var jeg så hjelpeløs at jeg ikke turte å sove uten foreldrene mine. Det var trygt å ha dem der, og skulle jeg våkne midt på natten av noe, så var en av dem der. Nå har jeg jo alltid en av dem i Bergen. Dag ut og dag inn er de der med meg. Det blir ganske mye til tider, så helgene er herlige! Da kan jeg sove uten dem på rommet sammen med meg, jeg kan trekke meg litt unna og være for meg selv litt. Heeeeerlig.

Tumblr_li9lh0fpxx1qch9dho1_400_large

weheartit

slik beskrev mamma meg

Mamma sa at jeg lignet han i denne reklamen her de første dagene jeg var på sykehuset. Ikke ulykken eller noe slik, men dere ser hvordan beina bare forsvinner under han når han prøver å gå? Slik var det også for meg når det stod på for verst.

Btw, bruk bilbelte, noen er glad i deg :)

 

i'm fat

Overskriften er tull.. Jeg syns ikke jeg er feit eller noe slik, men en bivirkning av medisinene jeg går på er at jeg legger på meg. Jeg er så glad i den bivirkningen !!

De to medisinene jeg går på, er prednisolon (kortison) og imurel.

Bivirkninger av prednisolon:

  • Beinskjørhet.
  • Huden kan bli tørr og tynnere. Det oppstår lettere rifter og/eller blødninger ved småskader.
  • Måneansikt. Ansiktet blir rundere.
  • Fedme som legger seg for det meste rundt magen.
  • Økt matlyst.Matlysten økes ofte, og vektøkning kan ses.HELDIGVIS er dette noe som går tilbake når doseringen blir mindre eller avsluttes.
  • Det kan gi magesår eller magekatarr ved bruk av høye doser eller sammen med andre betennelsesdempende medisiner.
  • Blodtrykksøkning og generell væskeopphoping kan ses ved høyere doser.
  • Ved høye doser kan goså hetetokter, svetting og uro forekomme.
  • Det kan gi vektshemning hos barn.
  • Blodsukkeret kan øke.

Kilde: http://www.legeforeningen.no/id/108452.0

Imurel har ikke særlige bivirkninger, men den kan påvirke benmargens evne til å produsere nye blodlegemer. Derfor må det tas blodprøve ukentlig de første 8 ukene for å sjekke at dette går sin normale gang. Etter 8 uker, kan blodprøven tas sjeldnere.

Kilde: http://www.legeforeningen.no/id/10552

Det er ikke alle som merker noe til bivirkningene, jeg har ikke merket så mange av dem. Men det er noen jeg har merket utrolig godt, som f.eks. matlysten. Jeg har hatt så utrolig stor matlyst den siste mnd. Jeg har spist og spist og aldri blitt mett. Og jeg har merket at jeg har lagt på meg, at jeg har blitt mye rundere i fjeset, at huden blir tørr. Jeg har også fått sånne hetetokter, der jeg plutselig blir helt utrolig varm og ingenting hjelper. I begynnelsen måtte jeg også være forsiktig med hva jeg spiste pga blodsukkeret og jeg sjekket det hver morgen.

Okei, plutselig virket det som om jeg hadde hatt litt bivirkninger allikevel! Jeg har ikke hatt noen alvorlige bivirkninger da, og takk for det !

Tumblr_li4ke3d1ad1qemqfjo1_500_large

weheartit

Ironisk nok sitter jeg å leter etter et godt, men billig spisested i Bergen akkurat nå. Liker ikke maten det er til middag her, så da skal jeg se om jeg finner ett sted mamma og jeg kan gå å spise :)

what am i doing?

Nå sitter jeg å godt i lenestolen og ser sesong 2 av CSI; NY. Mamma og jeg begynte turen til Bergen klokken 08.15 i dag tidlig. Jeg sov så og si hele turen til Bergen, så fikk nok søvn værtfall.

Meeeen ja, jeg får jevnlig spørsmål om hva jeg gjør på her i Bergen. Hva dagene mine går ut på osv. Så her kommer min timeplan for i morgen. Det er ikke mye forandring fra dag til dag.

08.00 frokost

09.30-10-15 legevisitt

10.30-11-00 fysioterapi

11.00 hvile

12.00 lunch

13.30-14.00 fysioterapi

14.00 hvile

16.00 middag

18.00 besøke noen familievenner her i Bergen.

Jeg må legge inn egne timer for hvile som dere ser her. Her har jeg lagt inn to tidspunkt jeg skal ta men en liten lur. Denne timeplanen er litt uvanlig, vi pleier ikke å besøke noen her. Enten så tar vi det helt rolig her på rommet, eller så har vi tatt oss en tur i gågaten i Bergen eller på ett senter, som oftest Lagunen.

Resten av tiden går til å se på TV, prøve å gjøre litt skolearbeid, egentrening og slik. Forrige uke gikk nesten hele fritida mi til å se CSI eller Criminal Minds. Det kommer nok til å gå mye i det denne uken også.

google

har du noen faste ting du gjør hver dag?

konsentrasjon

Jeg vil bare starte dette innlegget med å gratulere min kjære pappe med bursdag ! Så i dag har det vært famillieselskap for tre stk; mamma, søstera mi og pappa.Sasha har fått litt oppmerksomhet også. Det er nemlig bursdagsuke i vår familie. Mamma og søstera mi har bursdag 16. mars, pappa har i dag og min kjære hund, Sasha, har bursdag i morgen.

Gratulerer med dagene til dere, dere er best :-)



Bildet er fra i fjor.

Men ja, konsentrasjon. Som sagt, jeg kan ikke gå skikkelig. Jeg klarer å gå noen meter, men så må jeg sette meg og hvile litt. Jeg blir rett og slett for sliten i hodet til å klare å gå lenger. Musklene mine er der, men det er akkurat som om hodet mitt ikke får kontakt med dem. Betennelsen i ryggmargen er i veien for nervene og nervebanene og da går beskjeden om at jeg skal sette den ene foten foran den andre, mye senere. Derfor må jeg konsentrere meg mye mer.

Dette gjelder ikke bare når jeg skal gå, men det gjelder alt jeg skal gjøre. Jeg blir utrolig sliten hvis jeg er ute med venner, hvis jeg er på ett kjøpesenter, hvis jeg gjør noe skolearbeid, og det tar faktisk litt på å blogge også. Heldigvis ikke så mye, jeg skriver bare ned de tankene jeg har i hodet mitt.

Skolearbeid blir det gjort lite av for tiden. Det å ta inn informasjon, arbeide med det og så skrive det på nytt, men med mine egne ord, er rett og slett kjempe krevende. Bare det å lese, er vanskelig. Går fint på PC eller iPad for der kan jeg zoome inn, og jeg kjenner tastaturet så jeg vet jeg skriver rett selvom jeg ikke ser på. Men skal jeg ta inn informasjon og svare på oppgaver, krever det mer konsentrasjon.

Tumblr_lb1r3epfwu1qa1mpdo1_1280_large_large

weheartit.

Det har hendt at jeg har sagt til venner jeg er med, at nå må de gå fordi jeg trenger å sove. Og siden jeg har verdens beste venner, forstår de meg ! Kan ikke få takke mine venner nok.

det går mye på psyken

Hvordan klarer du det ?
Jeg hadde aldri klart å tatt det så bra som du gjør det !
Hadde det vært meg, hadde jeg blitt helt emo.

Vet ikke lenger hvor mange ganger jeg har hørt dette eller fått lignendes spørsmål.

Det er en helt annen ting når man er oppi selve situasjonen, enn hvis man står utforbi og skal prøve å forstå hva den andre personen går gjennom. Jeg har jo ikke noe valg. Jeg kan ikke velge å ikke være syk lenger, jeg kan ikke velge å plutselig springe, eller reise meg uten å støtte meg til noe. Det er en del av livet mitt nå. Jeg kan nok gjøre det til slutt, om en måned eller lenger, men ikke nå og det må jeg leve med. Det gjelder å tenke positivt. Jeg "vet" selv at jeg kommer til å bli helt frisk, selvom sjangsen for at jeg ikke blir det, er der. Hvis jeg legger meg ned og tenker at jeg aldri kommer til å bli kvitt dette, dette må jeg leve med for resten av livet, da hadde jeg ikke klart meg gjennom dagen. Jeg må tenke positivt, kan ikke bare legge meg ned og bli der. Det hjelper hvertfall ikke.

Det var en venninne som ringte meg første søndagen på sykehuset. Hun sa at hadde det ikke vært for at jeg lo når jeg fortalte henne hva som hadde skjedd, hadde hun begynt å gråte. Men for meg er det bedre å le enn å gråte. Det er utrolig mange situasjoner jeg lett kunne ha begynt å gråte, men velger heller å le. Tvinger fram en latter, bare for å ikke havne i en grøft. Selvfølgelig, det er vanskelig, og jeg har dager der alt er feil, der jeg ikke vil og orker noen ting! Men alle har vell en dag der alt er feil av og til? Men er det en ting jeg har lært, er det at det å tenke negativt hjelper ikke på noen måte. Det gjør alt verre. Man skal være realistisk, men optimistisk. Jeg vet at det er usannsynlig at jeg er ute å jogger meg en tur om to uker, men til sommeren da SKAL jeg ut å jogge.

Det er bedre å le enn å gråte har vært mitt motto lenge. Det er ofte det jeg svarer på når folk spør hvordan jeg tar det så bra. Det er bedre å le enn å gråte hjelper. Trenger ikke nødvendigvis å le, bare få fram ett smil. Positivitet smitter,det gjør alt så mye bedre. Det samme gjør negativitet. Derfor sier jeg ofte til folk som sier de synes synd på meg og får vondt av meg "ikke gjør det / ikke ha det !" . Fordi hvis folk synes synd på meg, begynner jeg å tenke på at jeg er syk, jeg kan ikke gå skikkelig, jeg sitter i rullestol og alt det. Jeg vil ikke tenke på det, jeg vil ikke bli behandlet som en syk person. For det ikke noe gale med meg psykisk, jeg er fortsatt samme gamle Julie, det er bare beina mine som ikke fungerer helt, men det kommer ! Jeg er snart frisk igjen !

Tusen takk til familien og alle mine venner som er her for meg nå når jeg er syk. Uten dere, hadde jeg ikke klart å takle det så bra som jeg gjør det! I mange situasjoner hadde jeg valgt gråten istedenfor latteren. Dere er best og jeg er glad for at jeg har dere !

Just stand up - various artists ! Dette er egentlig en sang om kreft, men den hjelper meg ! Kjenner meg litt igjen i den.

If the mind 
Keeps thinking 
You've had enough 
But the heart 
Keeps telling you 
Don't give up

Who are we to be
Questioning 
Wondering what is what 
Don't give up
Through it all 
Just stand up

Haugesund sykehus

Jeg lå på Haugesund sykehus i 16 netter. Den første søndagen og mandagen kunne jeg ikke bevege beina. Jeg var så og si lammet, og trengte hjelp til alt! Jeg lå bare på ryggen, klarte ikke å snu meg i sengen i det hele tatt. Disse var de vanskeligste dagene for meg. Heldigvis har jeg en herlig familie og verdens beste venner! Søndagen var full av besøk, og det samme var mandagen. De forskjellige gjestene var ikke lenge på besøk, siden alt tar på og jeg blir veldig sliten av alt jeg gjør, men det var utrolig herlig for det !

Haugesund er ikke verdens største by for å si det slik, så ryktene om at jeg hadde havnet på sykehus, gikk som ild i tørt gress! Jeg tror aldri jeg har vært så populær som i de to ukene jeg lå på sykehuset! Fikk meldinger av utrolig mange, mange meldinger på facebook og mange som ville komme på besøk. At så mange brydde seg om meg, og ønsket meg alt godt, det var helt skjønt. Jeg ble helt rørt over alle de snille menneskene der ute. Setter virkelig pris på det, så tusen takk til dere !

Den første uka på sykehuset var egentlig ganske kjedelig. Lite som skjedde, jeg orket lite, og var ganske dårlig. Fikk i meg lite mat og det var utrolig mye å ta inn. Jeg hadde fysioterapi hver dag, og det ble jeg veldig sliten av.

I uke to var der met som skjedde. Jeg begynte å bli bedre, og jeg orket mer. Hadde en del besøk, og pappa og jeg jobbet en del med matte. Det var det eneste skolearbeidet jeg klarte å gjøre, og pappa er lærer så han og jeg jobbet sammen og rettet hverandre osv. Overraskende kjekt egentlig :) Onsdagen i uke to var første gang jeg var hjemme. Etter det var jeg også hjemme fredag, lørdag og søndag. Det var deilig å se hunden min igjen, og det var himmelsk å sitte i den brune sofaen i stua vår igjen. Med skikkelig nettverk! På sykehuset var det nemlig ikke trådløst internett.. Takk og pris for iPhone og iPad!

Mandagen var det bare å spise, så pakke siste rest før pappa og jeg kjørte av sted til Bergen. Men en enkel 3-timers tur, ble til en lang 6-timers tur!

Vi skulle ta en ferge fra Stord, men det var så tåke eller noe slik, og noe gale med en motor, at fergene stod. Så vi måtte snu og kjøre til Stord sykehus for en liten check-up ! Og så bar det tilbake til fergekaien og ta fergen over til Bergen. Vi klarte jo selvfølgelig å kjøre feil, så vi kjørte ned til Bergen sentrum, i stedenfor å ta av ett sted lenge før. Det tok sin tid, men vi kom nå fram til slutt. Ja, fram er altså her jeg er nå, Nordåstunet Rehabiliteringssenter!

Nei, det er ikke narkotikarehab, men det er ett rehabiliteringssenter for opptrening. For personer som har hatt slag, operert i hjernen osv. Vet ikke heeeelt hvem som er her, jeg vet bare at jeg er her pga min sykdom. Nå er jeg snart ferdig med min 3. uke her !

lørdag 12.02.11

Som sagt, dagen begynte med knall og fall både her og der, og legevakten sendte meg på sykehuset. Jeg var bare hjemme og pakket med meg ett par ting før pappa og jeg dro på sykehuset. Der ble jeg sjekket av flere forskjellige leger og nevrologer, en blodprøve ble tatt og jeg ble sendt opp på barneavdelingen siden jeg er under 18 år. Jeg fikk satt inn venoflon, noe som er en liten nål og slange som settes inn i armen slik at man kan få medisiner intravenøst. På meg måtte de stikke 4 ganger, fordi de sprakk blodårene mine. Og for meg som virkelig var livredd for sprøyter, så var det ikke en behagelig opplevelse !

Bilde fra google, det en person får kaffi intravenøst.

Da venoflonen var på plass, bar det ned til røngten og MR. Normalt tar det ca 20-30 minutt, men for meg tok det nærmere en time ! Jeg spurte aldri om grunnen til hvorfor det tok dobbelt så lang tid, men jeg regner med det var fordi de fant noe. Heldigvis får man ett headsett som holder alt bråket fra maskinen ute og som sender radio med musikk.

Rund klokken 7 om kvelden kom nevrologen inn til meg og sa at de hadde funnet en betennelse i ryggmargen i nakken, og en betennelse på synsnerven. Han forklarte oss ganske mye om hva han trodde det var, altså NMO, men kunne ikke være helt sikker enda. Det måtte tas ryggmargsprøve for å være sikker. Jeg tror jeg gikk i en slags sjokktilstand da jeg fikk denne beskjeden. Har det vært en ting i livet jeg aldri skulle gjøre, var det å ta ryggmargsprøve. Det hadde tenkt og sagt til meg selv før jeg havnet på sykehus, og her stod en lege og sa jeg måtte ta det! Tårene rant og jeg ble helt vill. Heldigvis ble jeg dopet ned med en beroligende medisin. Husker ikke hva det var jeg fikk, men jeg roet meg nå litt ned.

Tiden for å få den ekle sprøyten inn i ryggen kom, og jeg lå i sengen med krummet rygg. Men for meg med sprøyteskrekk holdt deg ikke bare med å ta ryggmargsprøve en gang, neida, legen måtte stikke 3 ganger for å få ut noe! Det var helt forferdelig. HELDIGVIS hadde jeg ikke så utrolig mye følelse i ryggen på den tiden, takket være betennelsen, så jeg kjente ikke så mye av stikket, men jeg kjente det i ryggmargen. Kjenner jeg sitter og vrir meg og føler ubehag bare jeg skriver og tenker på det. Mamma skulle roe meg ned og få meg til å tenke på noe annet mens legen stakk for 3. gang. Derfor spurte hun hva jeg ønsket meg når dette var ferdig. Hun forventet å få noe snop som svar, men det første jeg sa var vet ikke, veldig kjapt etterfulg av IPAD! Jeg brølte det ut, hvis jeg ikke husker helt feil. Var jo fortsatt ganske neddopet.

Etter en ryggmargsprøve, skal man ligge strekk ut i 2 timer. I de to timene og flere timer etter, var jeg vell egentlig ganske fjollete! Medisinen var fortsatt i blodet mitt, og jeg lo av alt. Jeg fant ut at jeg skulle telle hvor mange ganger jeg hadde blitt stukket den dagen, og endte opp med tallet 11. Julie, som var livredd sprøyter, var blitt stukken 11 ganger på en dag!

Merkelig nok, etter den lørdagen, har jeg ikke hatt så store problemer med sprøyter! Jeg liker dem fortsatt ikke, men hvis dere har lest nøye, så ser dere at jeg har skrevet "jeg var livredd sprøyter". Jeg besvimer ikke lenger av blodprøver, pulsen min stiger ikke så voldsomt lenger og det gjør mye mindre vondt! Det kommer noe godt ut av alt til slutt :)

Selvom nevrologen ikke var helt sikker på at det var NMO jeg hadde, fikk jeg medisiner som skulle ta knekken på betennelsen. Prednisolon heter den. Jeg fikk den intravenøst.



Et helt utrolig vakkert bilde av meg i rullestol. Dette tok jeg den første søndagen. Og nei, jeg visste ikke at jeg hadde midtskill, og ja, det er et speil som forandrer på formen din :)

har du fått noe intravenøst før ?

the beginning

Jeg var hjemme en lørdagskveld for ett par måneder siden. Satt på kontoret og så filmer med min kjære pc på fanget. Broren min hadde noen folk, og mamma og pappa var på besøk hos noen venner. Klokken passerte 12 på kvelden, og jeg begynte å bli litt trøtt. Kjente at øynene gjorde litt vondt når jeg bevegde på dem. Jeg tenkte ikke noe mer over det, tenkte at det  bare var fordi jeg hadde anstrengt dem for mye, at jeg var sliten i øynene av alle de filmene jeg hadde sitt.

Dette var begynnelsen på NMO. Akkurat det symptomet er det som oftest kommer først, eller som du merker først.

Det gikk to uker, så ga smerten i øynene seg. Jeg kunne bevege på dem uten at jeg måtte lukke øynene og snu på hodet for å se et annet sted. Men når smerten i øynene hadde gitt seg, oppstod et nytt problem. Mamma og jeg hadde vært på Ikea og handlet møbler til rommet mitt. Vi holdt på å skru dem opp, og plutselig ble alt hvitt på det høyre øyet. Jeg så ingenting, og det var rimelig ekkelt. Heldigvis varte det bare i 1 minutt eller to, og så forsvant det. I tillegg hadde jeg blitt utrolig følsom i beina. Det var ubehagelig å ha på seg bukser. Jeg har alltid elsket å gå i joggebukser, men det ble rett og slett veldig ubehagelig. Jeg tenkte at det hadde en naturlig forklaring og at det hadde med mensen å gjøre. Er jo så mye rart med mensen, så hvorfor kunne ikke dette være noe som hørte til det?

Dagen etter merket jeg at jeg ikke så fullt så godt på venstre øye, men tenkte ikke noe særlig over det. De neste dagene ble det bare verre og verre. Og den ekstreme følsomheten i beina, ble til at jeg ikke følte noe særlig i det hele tatt. Det kjentes ut som beina mine sov. Alt dette ble bare verre og verre for hver dag.

Da jeg var på skolen fredag, fikk jeg mange kommentarer om at jeg gikk rart og slik. Jeg hadde jo merket selv at jeg ikke gikk helt normalt, men trodde ikke folk la merke til det. Jeg slet med å holde balansen og måtte støtte meg til det meste jeg gikk forbi. I løpet av kvelden ble det enda verre, og på lørdags morgen gikk jeg i bakken. Jeg falt på vei opp trappen og kom meg ikke opp selv. Jeg falt når jeg skulle plukke opp en ting fra gulvet, og jeg brukte 10 minutter på å reise meg opp. Da bestemte mamma, pappa og jeg at jeg måtte på legevakten.

På legevakten sjekket en koselig lege meg for det meste, men så ba hun meg og pappa vente på gangen mens hun tok ett par telefoner. Telefonene var til sykehuset og lørdag 12.02.11 ble jeg lagt inn på sykehuset.

Dette var fra jeg merket de første symptomene til jeg ble lagt inn på sykehuset i Haugesund.


Min kjære venninne, Anna, kom med disse til meg på sykehuset første gang hun kom på besøk !

Neuromyelitis optica

EDIT: Alt dette har jeg skrevet ut ifra min egen hukommelse etter hva leger har forklart meg, og det lille jeg har lest på nettet. Det jeg har lest på nettet, har jeg lest på engelsk, men jeg har ikke brukt noen direkte kilder utenom min egen hjerne i dette innlegget. Derfor er det ikke oppgitt noen kilder. Jeg har heller ikke noen medisinsk utdannelse, så jeg kan ikke garantere at alt dette stemmer!

Neuromyelitis optica blir også kalt NMO eller Devic's syndrome. Det er en autoimmun sykdom, noe som betyr at immunforsvaret reagerer mot seg selv. Det blir dannet en betennelse i ryggmargen og på synsnerven. Det er det som i hovedtrekk gjør slik at du kan få denne diagnosen.

Betennelsen på ryggmargen kan gjør / gjør slik at du mister førligheten i diverse kroppsdeler, hos meg var det fra magen/ryggen og ned. Så jeg sitter i rullestol for tiden, og kan ikke gå skikkelig. Betennelsen på synsnerven gjør slik at du ser dårligere. Da jeg sjekket hvor godt jeg så på det venstre øyet mitt som er der  jeg har betennelsen, fikk jeg vite at jeg så 30%, altså jeg hadde 70% nedsatt syn på venstre øye. Da var det egentlig bedre enn det hadde vært før!

Det er ikke en dødelig sykdom, så ingen som har denne sykdommen, dør av den! Men det er en sykdom man har for livet, og mange må gå på medisiner resten av livet. Noen kan til og med slutte på medisinene etter noen år, men legene har ingen tall eller statistikk på hvor mange det er, værtfall har de ikke sagt noe om det til meg.

NMO og MS (multippel sklerose) ligner veldig, bare at MS angriper hjernen, det gjør ikke NMO. MS er også mer vanlig her i Europa og Norge, mens NMO er mer vanlig i Asia. Jeg kan ikke noe mer om MS egentlig, så kan ikke si flere forskjeller her og nå, kanskje jeg klarer å lese meg til noen senere.

Random bilde fra google.

har du hørt om NMO eller MS før?

Da var jeg tilbake

Jeg har bestemt meg for å begynne å blogge igjen! Som sagt, det blir en blogg om hvordan jeg har det osv, ikke en vanlig blogg med outfits og slik :)

Jeg prøver å endre litt på designet, men jeg er elendig til slik så får se hvor mye jeg gidder.. For meg er ikke det så utrolig viktig, bare at det ser ryddig ut ! Innholdet teller mest, synes jeg.

 

Den nye headeren min. Bildet er tatt og redigert av Lene Høie (http://hoiefoto.blogg.no), og jeg bare la inn teksten.

Det kommer ikke til å bli særlig mye bilder på denne bloggen, da er de tatt fra f.eks. we heart it eller noe slik, siden jeg ikke springer rundt å tar bilder her i Bergen. Det kommer heller ikke til å være spørsmål i hvert innlegg, og jeg kommer ikke til å mase om kommentarer og lesere og slik selvom det alltid er kjekt med tilbakemeldinger ! Jeg har jo trossalt som mål å nå ut til folk, og har dere tips og kritikk så er det bare til å gi meg det!

I neste innlegg tenker jeg at jeg skal forklare mer hva NMO er og slik, så det kommer snart :) Men nå skal pappa og jeg ut å steike pinnebrød på bålet han har laget, nam !

vurderer å begynne igjen

Hei folkens !

Nå er det vell snart ett år siden jeg sa jeg sluttet å blogge, og jeg vurderer nå å begynne igjen! Det blir ikke en vanlig blogg, men en blogg om sykdommen jeg har fått. For de som har lest bloggen min før, og bare ser litt lenger ned på bloggen, eller i arkivet, ser dere at jeg var syk når jeg blogget i fjor også ! Da hadde jeg M.E.. Nå er det en ny sykdom, og jeg går ikke på skolen eller noen ting. Ligger på ett rehabiliteringssenter i Bergen, noe som er en 3 timers kjøretur fra Haugesund, der jeg bor og har alle vennene mine!

Er ikke helt sikker på om jeg skal begynne, må fikse på en del ting, og det kommer ikke til å bli en deppeblogg som en del innlegg ble når jeg hadde M.E., for jeg sover om nettene og er ikke så trist som jeg var da. Den sykdommen/diagnosen jeg har fått, er egentlig ganske sjelden her i Europa, og det er derfor veldig få som kjenner til den og det er få studier som omhandler denne diagnosen. Derfor har jeg tenkt å dele mine erfaringer og opplevelser her, og forhåpentligvis kan de være til hjelp for andre, og kanskje noen kan hjelpe meg !

Diagnosen jeg har fått kalles NMO, Neuromyelitis optica, men kalles også Devic's Syndrome ! Hvis jeg begynner å blogge, kommer jeg til å forklare hva denne sykdommen er og hva den angriper, men orker ikke det nå ! :)

Bare en liten PS: Jeg gjør ikke dette for at folk skal synes synd på meg, eller fordi jeg synes synd på meg selv, men jeg gjør det fordi jeg vil dele mine erfaringer og kanskje hjelpe andre som er opp i samme situasjon !



Slenger inn et random bilde av meg fra i høst bare for at innlegget ikke skal bli alt for kjedelig for dere :)

 

Synes du at jeg skal begynne å blogge om dette?

Vi snakkes, kanskje !

har aldri vært lykkeligere !

Jeg har da funnet ut hva som gjorde slik at jeg hadde så ubeskrivelig vondt i ryggen, utmattelse, søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer osv ! Jeg har hatt ME, utmattelsessyndrom, og har hatt det helt for jævlig i rundt ett halvt år. 
For å stille diagnosen må følgende fem klassiske symptomkategorier ved ME/CFS forekomme: Anstrengelsesutløst sykdomsfølelse; ikke-gjenoppfriskende søvn eller forstyrrelse i søvnkvalitet eller mønster; myofasciale smerter, leddsmerter, buksmerter og/eller hodesmerter; to eller flere nevrokognitive manifestasjoner, og minst ett symptom fra to av følgende tre underkategorier: 1) autonome manifestasjoner, 2) nevroendokrine manifestasjoner og 3) immunologiske manifestasjoner. (http://www.me-forening.no/)

Liten beskrivelse om hva ME er og hvilke symptomer du har da. Noen av ordene er vanskelige og jeg vet ikke hva de betyr selv, men jeg hadde disse. Jeg har ikke spilt skikkelig håndball denne sesongen, har vært veldig utslitt osv. Men det var ikke før rett etter jul det ble helt for jævlig, unnskyld ordbruken ! Jeg gikk ikke på skolen å orket ingen ting. Jeg kunne ikke gå ut med venner.

Heldigvis meldte jeg meg på Lightning Process (http://aktivprosess.no/) og det har gjort meg helt frisk ! Jeg hopper, danser, synger, sykler til og fra skolen, er på skolen hele dagen osv ! Og det er mindre enn en uke siden jeg var der. Etter første dagen, som var for en uke siden, var jeg på shopping i mange timer, jeg tok hull i ørene noe jeg aldri har turt før !!, og rett og slett storkoste meg ! Jeg var på kurs med 6 andre jenter som hadde hatt ME i flere år ! Fikk skikkelig god kontakt med hun ene der, Lene heter hun. (http://hoiefoto.blogspot.com/) Så etter dag to var vi om mammene våre på shopping på Aker Brygge ! Vi hadde det utrolig koselig, vi sprang opp 4 etasjer med trapper mens vi lo og snakket ! http://hoiefoto.blogspot.com/2010/04/hvorfor-kan-vi-ikke-like-sa-greit-ha.html Der ligger noen bilder av oss.

Etter tredje dagen var Lene, Silje (siljemuri.blogg.no) og jeg på shopping i Oslo ! Vi hadde det utrolig koselig, og det var helt syyykt herlig å få treffe Silje igjen ! Jeg storkoste meg værtfall, og på disse tre dagene fikk jeg svidd av rimelig mye penger !

Uten Lene og moren hennes, tror jeg virkelig ikke at jeg hadde blitt så god som jeg er ! Så tusen takk til dere, dere er BEST ! Og Lene, jeg gleder meg til 5. juni ! <3

På torsdag, dagen etter jeg var ferdig på LP-kurs, syklet jeg til skolen, var på skolen hele dagen, syklet hjem igjen, var på middag hos tante, var på Samson med Thara og en til ! Jeg har sikkert ikke gjort så mye på en dag siden sommeren eller noe sånn !

Jeg har blitt spurt om jeg har blitt hjernevasket eller om jeg går på lykkepiller siden jeg er positiv hele veien ! Jeg har fått et helt nytt syn på livet, og jeg gjør et valg om å ikke bli sur eller være negativ, da blir alt så utrolig mye kjekkere ! Promise ! Jeg har det helt KONGE på skolen, selv i timene stortrives jeg ! Jeg har også fått helt utrolig mye energi, jeg hopper og spretter avgårde som en kanin føles det som, ett helt nytt liv !

Har du ME, eller noe slik, anbefaler jeg VIRKELIG at du går på LP-kurs ! www.aktivprosess.no, der kan du lese mer om dette kurset ! Det koster mye penger, men jeg mener så seriøst sterkt at det er verdt ALLE PENGENE ! Jeg kan ikke fatte at jeg er helt frisk etter 3 dager på kurs !

Jeg sover om nettene, jeg sover ikke om dagen, jeg er på skolen hele dagen, har gym, er ute med venner, skal snart begynne å trene håndball igjen osv ! Jeg er så glad !!


Tipper 3/4 av dere ikke gadd å lese innlegget en gang, men det er deres feil ! Dere som går glipp av den gleden jeg har opplevd og ett innlegg som kommer fra hjertet ! Jeg har ikke tatt noen bilder, men det driter jeg i ! Jeg driter egentlig i hva folk mener, så byebye people !
julie

julie

20, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits