when God closes a door...

.. He opens another !

Jeg var og så på håndballkamp på Stord i dag, Haugaland HK var med på en oppkjøringsturnering eller noe slik denne helgen, og i dag satte vi oss i bilen og kjørte av gårde den korte timen det tar. HHK spilte mot Nærbø, og de vant (så klart) ! Spilte ganske dårlig i begynnelsen, og lå under med 6-7 mål, men vant til slutt 23 - 20!

Jeg var veldig usikker på om jeg ville bli med å se på eller om jeg bare skulle bli hjemme. Jeg angrer ikke på at jeg ble med for å se på, men jeg kjenner at savnet etter å spille håndball igjen er mye større nå. Det var derfor jeg var usikker også. Jeg så jo en del kamper i vår, men da kunne jeg ikke annet enn å sitte i rullestolen. Nå kan jeg gå, hoppe, "springe" osv. Da blir det mye vanskeligere å se andre spille håndball fordi jeg på ein måte føler meg frisk nok til å spille selv! Jeg vet jo at jeg ikke hadde hatt sjangs ut på en håndballbane, men ja .. Vanskelig å sette ord på det egentlig. Jeg får bare så utrolig lyst til å spille selv!! Men det er det lenge til jeg kan, hvis jeg noen gang kan begynne igjen ! 

De siste månedene har jeg tenkt mye på framtiden, hva den vil bringe og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Tidligere så har ALT kun handlet om håndball, sånn seriøst. Jeg kunne ikke studere i England eller Australia fordi da kunne jeg ikke spille håndball osv. Alle tanker om utdanning har måttet være tilrettelagt for at jeg skulle kunne spille. Men nå tenker jeg ikke sånn lenger. Jeg klarer faktisk så smått å tenke tanken på at jeg kanskje ikke kommer til å spille igjen, selvom det er en utrolig vanskelig tanke.

"When God closes a door, He opens another". Han har nå lukket døren for meg når det gjelder håndballfronten. Jeg kommer aldri til å bli så god som jeg hadde lyst til, og jeg kommer nok aldri til å spille på et "høyt" nivå. Derfor har han åpnet en dør, skapt en mulighet, slik at jeg kan reise til Australia for å studere etter vidergående. Man er aldri tom fur muligheter, man har alltid et valg !



Det peneste bildet det finnes av meg forresten. Et par år tilbake, og selvfølgelig scoret jeg på det skuddet!

Var i konfirmasjon til søskenbarnet mitt, som også er min bestekompis i går. Hadde en fantastisk dag, og jeg holdt SÅ KLART den beste talen :)



Gaven min til han, to bilder av oss innrammet !

Nå er det klart for en tøff uke, gleder meg :) Spesielt til tirsdag når det er Hip hop som står på planen wiiiiii !

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits