walkin' on walls

For ca to r siden begynte livet mitt forandre seg. Livet er jo alltid i forandring, men du legger ikke srlig merke til det. Disse forandringene la jeg og andre rundt meg merke til.

Jeg begynte slite med ryggen i begynnelsen av 10. klasse. Det gjorde vondt nr jeg stod, satt, l osv. Uansett hva jeg gjorde, s hadde jeg vondt i ryggen. Jeg gikk til leger, kiropraktor og fysioterapeut, men ingen fant ut hva som var gale. Jeg fikk beskjed om at jeg mtte vre forsiktig med skyte p treninger og i kamper .. Dette var jeg jo drlig til holde, men jeg gjorde mitt beste. Jeg er en av de som blir veldig engasjerte nr det gjelder sport. Konkurranseinstinktet mitt er utrolig sterkt og jeg hater VIRKELIG tape! Derfor ga jeg alt nr det kom til kamper. Selvom jeg egentlig bare stod i forsvar og ble byttet ut nr det var angrep, s lot jeg aldri en mulighet for kontre g fra meg. Jeg sprang som en galen, fikk pasninger og satte som regel ballen mellom stengene helt til jeg ikke kunne annet enn ligge. Det var begynnelsen p min sykdomsperiode.

Nr det nermet seg jul, ble fravret mitt strre, og ryggen ble verre. Ikke nok med det, jeg var hele tiden trtt ogs. Det ble tatt rngten av meg, blodprver og masse andre tester. Ingen ga svar .. Etter en stund, s kom jeg til en lege som nevnte at det kanskje var ME, alts kronisk utmattelsesyndrom. Jeg hadde mange av symptomene, men jeg hadde ikke hatt det lenge nok til f diagnosen ME. Alt jeg gjorde i 3 mneder var sove, drikke, se serier p PCen, og s sove igjen. Fra 26.-28. april, var jeg i Oslo p LP-kurs (Lightning Prosess), Dette ble jeg frisk av, og den historien kan du lese ved trykke her.

Jeg begynte rett p skolen igjen, og begynte trene meg opp. Sommeren kom og det ble Spaniatur med Rival! Der fikk jeg spille nok til at jeg dro p meg en ny skade. Jeg fikk beinhinnebetennelse! Dette var jeg plaget av resten av sommeren, hsten nr jeg begynte p Haugesund Toppidrettsgymnas, og helt fram til jeg ble lagt inn p sykehuset i februar i r. Det ble bare mindre og mindre hndball p meg. Jeg kunne s vidt g, og det meste gjorde vondt nr det gjaldt trening. Derfor trente jeg utrolig mye styrke.

S skjedde det som er grunnen til at jeg blogger igjen. Jeg ble lagt inn p sykehuset 12. februar 2011. Og n, mer enn et halvt r senere, sliter jeg fortsatt med den samme sykdommen. Jeg er blitt mye bedre, jeg har begynt p skolen igjen og jeg skal begynne trene basis mandager og fredager + gym onsdager og fysio torsdager. Dette begynner jeg med neste uke. Er spent p om jeg klarer s mye trening, og at jeg ikke kollapser helt. De siste mnedene har jeg hatt to fysioterapeuttimer i uka p ca en halv time hver gang. Det blir en ganske stor overgang fra det til ca 6 1/2 time trening i uka i tillegg til aktiviteter p ettermiddagen, men jeg holder p kjede meg i hjel her hjemma, s jeg m ut og f gjort ting.

Jeg gr p veggene snart, jeg kjeder meg, har ingenting gjre. Dette er ikke jeg skapt for, jeg trenger noe gjre. Jeg har aldri gtt s lenge uten trene "skikkelig", og jeg kjenner at jeg savner det. Jeg vet at jeg ikke kommer til vre klar for hndballbanen p en god stund enda, men jeg har trenger gjre noe. Derfor har jeg nevnt for mamma begynne p dans. Jeg er utrolig glad i musikk, og elsker danse selvom jeg ikke eier rytme og jeg er egentlig ganske drit i det. Men det er jo derfor man gr p kurs. Det jeg har lyst til begynne p er Hiphop for ungdom/voksne nybegynnere. Det er en kt i uka p 45 minutter, og det tror jeg at jeg kanskje hadde klart vrt med p! Men jeg fr se hva som skjer. Kjenner at vrtfall m finne p NOE gjre i hverdagene, utenom sitte foran PCen med serie eller film.

PS: Overskriften er bare direkte oversatt fra uttrykket gr p veggene, alts walking on walls. Jeg vet at det er feil, men jeg likte den oversettelsen.

Dette ble ett langt innlegg med mye tekst og ingen bilder, men jeg trengte f det ut og f delt litt mer med leserene mine.

n kommentar

Gunnar

28.08.2011 kl.18:47

Hipp hurra Julie. Dette gr bra. Du er viljesterk, Bare hold motet oppe. Dette er ogs en test for se hvordan kommentar feltet virker. Klem

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt ml er n ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller f hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits