what would my life be like?

Det er et spørsmål som ofte går igjen i hodet mitt, og jeg ender opp med å prøve å forestille meg hvordan livet mitt ville vært hvis jeg ikke hadde fått denne sykdommen. Men det er ikke lett, for denne situasjonen som jeg er i, er veldig spesiell og har veldig stor innflytelse på livet mitt og tankene mine. Jeg klarer liksom ikke å bare si da hadde jeg gjort det og det, for jeg kan ikke endre det som har skjedd og jeg vet heller ikke om det kanskje hadde skjedd noe annet med meg eller noen av mine venner som hadde endret ting igjen

Ting er umulig å endre på, og det er umulig å si hva som hadde skjedd hvis ting hadde vært annerledes. Hadde jeg vært frisk i dag, tror jeg at jeg ville tatt meg en god styrkeøkt og gjerne en håndballtrening hvor jeg hadde fått løpt mye og jeg hadde fått brukt beina mine. Jeg ville også vært ute med venner uten rullestolen og krykker. Jeg kunne tilogmed tenkt meg å gått tur / jogget med hunden min, noe som jeg sjeldent gjør frivillig .. Det å få bruke beina skikkelig er det jeg virkelig vil akkurat nå. Men dette endres fra dag til dag, time til time.

Jeg lurer også mye på hvordan skoleåret ville vært, hvilke karakterer jeg hadde fått, hadde jeg kommet opp i eksamen osv. Det er mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt, gjerne unødvendige, men likevell så er det en motivasjonsfaktor. Det å tenke at det er noe jeg vil, så jobber jeg jo selvfølgelig mot det.

Det kan også være det motsatte enn motivasjon. Jeg merker at på de dårlige dagene, så er det ofte disse spørsmålene som gjør hverdagen vanskelig. Det kan få meg litt deppa at jeg vet at jeg ikke kan gjøre de tingene jeg vil nå. Heldigvis vet jeg at jeg sannsynligvis kommer til å bli helt frisk, det tar bare litt (les: lang) tid.

Tumblr_lm6ixlq1qc1qaenero1_500_large

Tumblr_lmt13bbm8x1qfs5m0o1_500_large

Begge er fra weheartit

Nå skal jeg faktisk grille med en herlig gjeng på Aksnes. Jeg prøver å gjøre det beste ut av alt, f.eks. det at jeg må ha rullestol med meg, gjør bare slik at jeg har en god stol å sitte i istedenfor å sitte på bakken :- ) Det er ikke alltid like lett, men livet er ikke lett. Alle opplever noe urettferdig og trist, men nå føler jeg at jeg hargjennomgått nok !

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits