missing pieces

Ja, jeg digger engelsk og synes alt høres bedre ut på engelsk. Hadde gjerne skrevet innleggene mine på engelsk, men det har ikke hjernen min kapasitet eller krefter til for tiden, så derfor blir det bare overskriftene som skrives på dette nydlige språket.

Den siste uken har ting gått rimelig bra. Forrige mandag var jeg på sykehuset hos en nevrolog, og fikk gode nyheter! Som den gullfisken jeg er, husker jeg jo selvfølgelig ikke hva han sa, men det var noe om at betennelsen min hadde trukket seg litt eller helt tilbake, og det var ingenting på synsnerven eller noe i den duren. Det var jo selvfølgelig kjekke nyheter. Men for meg er det ikke nok. Det at legen sier at betennelsen er borte vekk, betyr ikke at jeg er frisk. Jeg trenger synlige bevis, bevis som jeg merker.

Derfor var det ikke så big deal at legen sa at betennelsen var borte, for jeg hadde ikke merket noen framgang utenom at jeg har lært meg å ta på sokkene selv. Men på torsdag gikk jeg ned trappene hjemme uten krykker for første gang på 3. mnd. Etter det har jeg ikke blitt bært ned trappene, bare opp. Og på lørdag, turte jeg for første gang og gå med knuselige ting, og jeg gikk utrolig mye.

Ting begynner å komme i orden, og det er helt utrolig fantastisk herlig. Blir mye mer fri, kan klare meg mer alene osv, MEN det er fortstatt utrolig mye som mangler. Jeg kan f.eks. ikke stå og dusje enda, og trenger derfor hjelp til å sette stolen inn i dusjen for så å sitte mens jeg dusjer. Kan jo heller ikke gå opp trapper, eller ta ting fra øverste hylle på kjøkkenet. Utholdenheten har jeg fortsatt et avstandsforhold til, men tror vi beveger oss nærmere hverandre. Jeg sover mer om nettene, og oftere uten innsovningstablett, så det er jo en bra ting. Hvis jeg har lagt meg ned på gulvet, så kommer jeg meg ikke opp selv utenom hvis det er noe lavt nok slik at jeg kan bruke armene til å løfte meg opp.

Så det er fortsatt mye som mangler, men jeg har endelig fått bevis på at jeg er på bedringens vei :- )

Forresten, mamma og jeg stikker avgårde til Gran Canaria, Puerto de Mogan, på lørdag! Skal bli herlig å komme seg vekk fra denne plassen, til et sted som er tilrettelagt for funksjonshemmede, tenke på alt annet enn at jeg er syk, til et sted der det er varmt. 

google. Hører at det skal være en utrolig fin plass. Der skal jeg være i en uke og ta det helt rolig. Herrrlich

 

Chester See - Baby Come Home.

Sangen har ingenting med innlegget å gjøre, bare synes den er så utrolig nydelig, og akkurat nå er det den sangen som går om og om igjen på mine spillelister ! Er så rart hva sanger og musikk kan gjøre med humøret. Vet egentlig ikke helt hva jeg hadde gjort uten musikk i denne perioden her!

Har du vært i Puerto de Mogan før? Hvordan var det? :-)

3 kommentarer

Keths!

23.05.2011 kl.23:58

Håper du har hatt en flott dag :-D

Mari Andersen Borgli

24.05.2011 kl.00:15

Du virke utrolig sterk itte som eg lese nå gjennom bloggen din.

Men eg har kje heilt peiling på ka den sykdommen du har går ut på då. Prøvde å søka opp, men eg bør ikje søka opp någe som helst om sykdommer for då føle eg at eg feile någe med en gang.. :/

Men god bedring, håpe du blir frisk snart. Virka som du va på god vei! :-D

julie

24.05.2011 kl.11:09

Mari Andersen Borgli: tusen takk :-) ja, eg begynne å komma meg, heldigvis !

eg har prøvd å forklart det i detta innlegget her: http://juliegudmundsenlund.blogg.no/1300199859_neuromyelitis_optica.html hvis du vil lesa ;p

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits