17. mai

Da var årets nasjonaldag over. Min første, og forhåpentligvis siste, nasjonaldag i rullestol! Og forhåpentligvis den siste uten bunad. Jeg kunne ikke ha bunaden min på pga jeg har lagt på meg siden jeg fikk den, og den må derfor sys ut. Det har jeg ikke hatt krefter til å få gjort, for da må jeg stå og prøve den en del ganger. Men neste år, DA er den på igjen.

Er egentlig litt rart det med meg og bunad. Når jeg var liten, hatet jeg bunad, det var så mye arbeid og jeg likte ikke den bunaden jeg hadde. På den tiden hadde jeg en hardangerbunad, slik som nesten alle andre barn her i Rogaland. Til konfirmasjonen min, fikk jeg drømmebunaden. Jeg synes den var perfekt! Rogalandsbunad i blått, med blå vest. Etter jeg fikk den, har jeg elsket bunader. Vil ha den på i alle anledninger man skal ha bunad på, og jeg ble utrolig skuffet når jeg ikke kunne ha den på i begge konfirmasjonene jeg har vært i i vår, og på 17. mai.



fra konfirmasjonen min i 2009, meg og min kjære hund

På 17. mai var det opp halv ni for å dyppe fjeset i sminke, hive på seg ikkebunaden og komme seg i bilen for å komme seg til byn for å se barnetoget. Min skole gikk i barnetoget for første gang, men jeg endte opp med å se på. Etterpå bar det til Nordhuset for å spise smørbrød sammen med hele slekta. Så var det å komme seg hjem for å slappe litt av, før turen gikk til byn sammen med Trude og Hege. Der valsa vi rundt, eller jeg rullet, i byn en stund, før det var på tide å finne seg en plass langs gatene for å se folketoget. Mange kjente som gikk, og da blir det jo kjekkere å se på med en gang.

Så var det russetoget som stod for tur. Broren min, kompisene hans, og en del av mine venner var russ i år. Derfor ble dette toget litt spesielt. Og jeg tror nok det var det som gjorde at jeg synes at det var så bra som det var. Alltid mye kjekkere å se på folk du kjenner, enn totalt fremmede. I år virket det som om russen hadde gjort enn innsats for å få toget til å bli bra, ikke slik som mange av de tidligere årene som jeg husker, der det virker som de har funnet på ting mens de gikk i toget.

Etter russetoget, var det pizza fra pizzabakeren sammen med mormor og morfar. På kvelden kom min kjære nabo til meg og vi hadde ett par timer der vi bare tok det max rolig og fikk snakket. Helt grei dag, hadde vært en rimelig bra dag hadde det ikke vært for at jeg satt i rullestol ..

Én kommentar

Hildegunn

19.05.2011 kl.15:35

Følger deg på bloggen:-) Du skriver veldig bra, Julie. Det du skriver berører meg slik at jeg kjenner klumpen i halsen. Takk for du deler det som skjer i livet ditt.

Hildegunn

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits