attention !

Tumblr_l2d8s1okyj1qa2nwwo1_400_large

weheartit

Det går ikke en dag uten at jeg sier jeg har det bra, eller at det går bedre. Hver dag blir jeg spurt om hvordan jeg har det og hvordan det går. Folk mener ingenting vondt med dette, og jeg setter såklart pris på det, men jeg kan ikke fordra når folk spør om hvordan jeg har det. Da gir de meg en type oppmerksomhet jeg er utrolig dårlig til å takle. Jeg vet ikke hvor jeg skal se, jeg vet ikke hvordan jeg skal ha hendene osv. Jeg klarer ikke å se på personen som spør, og det blir en slags pinlig stillhet etter jeg har sagt at det går bra med meg. Ingen av oss vet hva vi skal si videre.

Oppmerksomhet er noe jeg aldri har likt å få. Selvfølgelig liker jeg den typen oppmerksomhet som man får når man har nye klær, ny frisyre osv, men ikke den som retter seg mot meg. Jeg har alltid hatet f.eks. foreldresamtaler selvom jeg nesten alltid bare har fått positive tilbakemeldinger. Vet ikke hvorfor jeg ikke liker det, synes bare det er helt forferdelig å snakke om meg på den måten.

Men hallo, jeg setter pris på at folk spør, og at de lurer på hvordan det går med meg og håper det går bedre osv, det er utrolig kjekt det ! Jeg synes bare det er vanskelig å svare. For jeg det går som regel bedre med meg, og jeg er glad og positiv. Men som regel så har jeg det vanskelig. Jeg er midt i en vanskelig situasjon, en vanskelig tid, der jeg får mange tunge beskjeder.

Det er ikke akkurat lett å få vite at jeg kanskje ikke kan gå skikkelig igjen, selvom jeg sannsynligvis kan det om en stund. Det er ikke så lett å kjenne at hjernen jobber helt utrolig mye treigere enn det den gjorde før. Jeg bruker dobbel, kanskje trippel så lang tid på forskjellige ting. Konsentrasjonen er dårligere og jeg er mye sliten. Jeg har det som regel bra, men det er ikke lett.

"Du blogger jo om sykdommen, du ber jo om oppmerksomhet da" er det sikkert noen som tenker. Og ja, jeg ber om oppmerksomhet, men en helt annen type oppmerksomhet. Jeg vil at folk der ute skal vite om sykdommen, vekke oppmerksomhet rundt denne sykdommen. Det er en sjelden sykdom, og jeg håper at jeg kan hjelpe noen ved å skrive om mine egne erfaringer. Jeg har ikke lyst til at folk skal synes synd på meg, selvom jeg skriver om at det er vanskelig osv. Når noen sier de synes synd på meg, føler jeg meg bare enda mer syk. Jeg har bare lyst å leve ett mest mulig normalt liv, og jeg har ikke så utrolig lyst å snakke om hvordan jeg har det. Litt derfor jeg blogger også, for da kan mine venner få litt mer forståelse for hva jeg har og hva jeg går gjennom. Lettere å skrive om det enn å snakke om det :-)

2 kommentarer

camilla

20.04.2011 kl.23:20

Du skriver kjempe bra, Julie ! Jeg forstår hva du mener, det er aldri kjekt å få en annen type oppmerksomhet enn den du fikk når du var frisk, eller før sykdommen. Det er ikke lett å sette seg inn i hvordan du har det, det er kanskje derfor folk spør. ikke vet jeg... Men , jeg syns bloggen din er kjempe kjekk å lese siden du skriver så bra, pluss det er interesant å lese om en sykdom som er så ukjent.

stå på <3

julie

21.04.2011 kl.00:19

camilla: tusen takk, camilla <3

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits