det går mye på psyken

Hvordan klarer du det ?
Jeg hadde aldri klart å tatt det så bra som du gjør det !
Hadde det vært meg, hadde jeg blitt helt emo.

Vet ikke lenger hvor mange ganger jeg har hørt dette eller fått lignendes spørsmål.

Det er en helt annen ting når man er oppi selve situasjonen, enn hvis man står utforbi og skal prøve å forstå hva den andre personen går gjennom. Jeg har jo ikke noe valg. Jeg kan ikke velge å ikke være syk lenger, jeg kan ikke velge å plutselig springe, eller reise meg uten å støtte meg til noe. Det er en del av livet mitt nå. Jeg kan nok gjøre det til slutt, om en måned eller lenger, men ikke nå og det må jeg leve med. Det gjelder å tenke positivt. Jeg "vet" selv at jeg kommer til å bli helt frisk, selvom sjangsen for at jeg ikke blir det, er der. Hvis jeg legger meg ned og tenker at jeg aldri kommer til å bli kvitt dette, dette må jeg leve med for resten av livet, da hadde jeg ikke klart meg gjennom dagen. Jeg må tenke positivt, kan ikke bare legge meg ned og bli der. Det hjelper hvertfall ikke.

Det var en venninne som ringte meg første søndagen på sykehuset. Hun sa at hadde det ikke vært for at jeg lo når jeg fortalte henne hva som hadde skjedd, hadde hun begynt å gråte. Men for meg er det bedre å le enn å gråte. Det er utrolig mange situasjoner jeg lett kunne ha begynt å gråte, men velger heller å le. Tvinger fram en latter, bare for å ikke havne i en grøft. Selvfølgelig, det er vanskelig, og jeg har dager der alt er feil, der jeg ikke vil og orker noen ting! Men alle har vell en dag der alt er feil av og til? Men er det en ting jeg har lært, er det at det å tenke negativt hjelper ikke på noen måte. Det gjør alt verre. Man skal være realistisk, men optimistisk. Jeg vet at det er usannsynlig at jeg er ute å jogger meg en tur om to uker, men til sommeren da SKAL jeg ut å jogge.

Det er bedre å le enn å gråte har vært mitt motto lenge. Det er ofte det jeg svarer på når folk spør hvordan jeg tar det så bra. Det er bedre å le enn å gråte hjelper. Trenger ikke nødvendigvis å le, bare få fram ett smil. Positivitet smitter,det gjør alt så mye bedre. Det samme gjør negativitet. Derfor sier jeg ofte til folk som sier de synes synd på meg og får vondt av meg "ikke gjør det / ikke ha det !" . Fordi hvis folk synes synd på meg, begynner jeg å tenke på at jeg er syk, jeg kan ikke gå skikkelig, jeg sitter i rullestol og alt det. Jeg vil ikke tenke på det, jeg vil ikke bli behandlet som en syk person. For det ikke noe gale med meg psykisk, jeg er fortsatt samme gamle Julie, det er bare beina mine som ikke fungerer helt, men det kommer ! Jeg er snart frisk igjen !

Tusen takk til familien og alle mine venner som er her for meg nå når jeg er syk. Uten dere, hadde jeg ikke klart å takle det så bra som jeg gjør det! I mange situasjoner hadde jeg valgt gråten istedenfor latteren. Dere er best og jeg er glad for at jeg har dere !

Just stand up - various artists ! Dette er egentlig en sang om kreft, men den hjelper meg ! Kjenner meg litt igjen i den.

If the mind 
Keeps thinking 
You've had enough 
But the heart 
Keeps telling you 
Don't give up

Who are we to be
Questioning 
Wondering what is what 
Don't give up
Through it all 
Just stand up

3 kommentarer

Anonym

18.03.2011 kl.22:46

Stå på Julie!! Du er utrolig sterk :)

Anna V

19.03.2011 kl.00:41

Beundre deg og din posetive holdning, Julie! Håpe du blir frisk snart! :)

julie

19.03.2011 kl.01:00

Anna V: takk, anna ! :D

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits