lørdag 12.02.11

Som sagt, dagen begynte med knall og fall både her og der, og legevakten sendte meg på sykehuset. Jeg var bare hjemme og pakket med meg ett par ting før pappa og jeg dro på sykehuset. Der ble jeg sjekket av flere forskjellige leger og nevrologer, en blodprøve ble tatt og jeg ble sendt opp på barneavdelingen siden jeg er under 18 år. Jeg fikk satt inn venoflon, noe som er en liten nål og slange som settes inn i armen slik at man kan få medisiner intravenøst. På meg måtte de stikke 4 ganger, fordi de sprakk blodårene mine. Og for meg som virkelig var livredd for sprøyter, så var det ikke en behagelig opplevelse !

Bilde fra google, det en person får kaffi intravenøst.

Da venoflonen var på plass, bar det ned til røngten og MR. Normalt tar det ca 20-30 minutt, men for meg tok det nærmere en time ! Jeg spurte aldri om grunnen til hvorfor det tok dobbelt så lang tid, men jeg regner med det var fordi de fant noe. Heldigvis får man ett headsett som holder alt bråket fra maskinen ute og som sender radio med musikk.

Rund klokken 7 om kvelden kom nevrologen inn til meg og sa at de hadde funnet en betennelse i ryggmargen i nakken, og en betennelse på synsnerven. Han forklarte oss ganske mye om hva han trodde det var, altså NMO, men kunne ikke være helt sikker enda. Det måtte tas ryggmargsprøve for å være sikker. Jeg tror jeg gikk i en slags sjokktilstand da jeg fikk denne beskjeden. Har det vært en ting i livet jeg aldri skulle gjøre, var det å ta ryggmargsprøve. Det hadde tenkt og sagt til meg selv før jeg havnet på sykehus, og her stod en lege og sa jeg måtte ta det! Tårene rant og jeg ble helt vill. Heldigvis ble jeg dopet ned med en beroligende medisin. Husker ikke hva det var jeg fikk, men jeg roet meg nå litt ned.

Tiden for å få den ekle sprøyten inn i ryggen kom, og jeg lå i sengen med krummet rygg. Men for meg med sprøyteskrekk holdt deg ikke bare med å ta ryggmargsprøve en gang, neida, legen måtte stikke 3 ganger for å få ut noe! Det var helt forferdelig. HELDIGVIS hadde jeg ikke så utrolig mye følelse i ryggen på den tiden, takket være betennelsen, så jeg kjente ikke så mye av stikket, men jeg kjente det i ryggmargen. Kjenner jeg sitter og vrir meg og føler ubehag bare jeg skriver og tenker på det. Mamma skulle roe meg ned og få meg til å tenke på noe annet mens legen stakk for 3. gang. Derfor spurte hun hva jeg ønsket meg når dette var ferdig. Hun forventet å få noe snop som svar, men det første jeg sa var vet ikke, veldig kjapt etterfulg av IPAD! Jeg brølte det ut, hvis jeg ikke husker helt feil. Var jo fortsatt ganske neddopet.

Etter en ryggmargsprøve, skal man ligge strekk ut i 2 timer. I de to timene og flere timer etter, var jeg vell egentlig ganske fjollete! Medisinen var fortsatt i blodet mitt, og jeg lo av alt. Jeg fant ut at jeg skulle telle hvor mange ganger jeg hadde blitt stukket den dagen, og endte opp med tallet 11. Julie, som var livredd sprøyter, var blitt stukken 11 ganger på en dag!

Merkelig nok, etter den lørdagen, har jeg ikke hatt så store problemer med sprøyter! Jeg liker dem fortsatt ikke, men hvis dere har lest nøye, så ser dere at jeg har skrevet "jeg var livredd sprøyter". Jeg besvimer ikke lenger av blodprøver, pulsen min stiger ikke så voldsomt lenger og det gjør mye mindre vondt! Det kommer noe godt ut av alt til slutt :)

Selvom nevrologen ikke var helt sikker på at det var NMO jeg hadde, fikk jeg medisiner som skulle ta knekken på betennelsen. Prednisolon heter den. Jeg fikk den intravenøst.



Et helt utrolig vakkert bilde av meg i rullestol. Dette tok jeg den første søndagen. Og nei, jeg visste ikke at jeg hadde midtskill, og ja, det er et speil som forandrer på formen din :)

har du fått noe intravenøst før ?

3 kommentarer

anonym

16.03.2011 kl.19:48

Utrolig bra blogg! Syns det er veldig intresant å lese om sykdommen :)

Høres helt forferdelig ut, gla for at du er frisk igjen :D

julie

16.03.2011 kl.20:13

anonym: jeg er ikke frisk enda, men takk ! kommer mer om nå og slik senere, tar bare alt fra begynnelsen !

Nathalie

16.03.2011 kl.23:30

utrolig bra blogg ja :)

kjekt at du har komt over skrekken din for sprøyter og da!!

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits