the beginning

Jeg var hjemme en lørdagskveld for ett par måneder siden. Satt på kontoret og så filmer med min kjære pc på fanget. Broren min hadde noen folk, og mamma og pappa var på besøk hos noen venner. Klokken passerte 12 på kvelden, og jeg begynte å bli litt trøtt. Kjente at øynene gjorde litt vondt når jeg bevegde på dem. Jeg tenkte ikke noe mer over det, tenkte at det  bare var fordi jeg hadde anstrengt dem for mye, at jeg var sliten i øynene av alle de filmene jeg hadde sitt.

Dette var begynnelsen på NMO. Akkurat det symptomet er det som oftest kommer først, eller som du merker først.

Det gikk to uker, så ga smerten i øynene seg. Jeg kunne bevege på dem uten at jeg måtte lukke øynene og snu på hodet for å se et annet sted. Men når smerten i øynene hadde gitt seg, oppstod et nytt problem. Mamma og jeg hadde vært på Ikea og handlet møbler til rommet mitt. Vi holdt på å skru dem opp, og plutselig ble alt hvitt på det høyre øyet. Jeg så ingenting, og det var rimelig ekkelt. Heldigvis varte det bare i 1 minutt eller to, og så forsvant det. I tillegg hadde jeg blitt utrolig følsom i beina. Det var ubehagelig å ha på seg bukser. Jeg har alltid elsket å gå i joggebukser, men det ble rett og slett veldig ubehagelig. Jeg tenkte at det hadde en naturlig forklaring og at det hadde med mensen å gjøre. Er jo så mye rart med mensen, så hvorfor kunne ikke dette være noe som hørte til det?

Dagen etter merket jeg at jeg ikke så fullt så godt på venstre øye, men tenkte ikke noe særlig over det. De neste dagene ble det bare verre og verre. Og den ekstreme følsomheten i beina, ble til at jeg ikke følte noe særlig i det hele tatt. Det kjentes ut som beina mine sov. Alt dette ble bare verre og verre for hver dag.

Da jeg var på skolen fredag, fikk jeg mange kommentarer om at jeg gikk rart og slik. Jeg hadde jo merket selv at jeg ikke gikk helt normalt, men trodde ikke folk la merke til det. Jeg slet med å holde balansen og måtte støtte meg til det meste jeg gikk forbi. I løpet av kvelden ble det enda verre, og på lørdags morgen gikk jeg i bakken. Jeg falt på vei opp trappen og kom meg ikke opp selv. Jeg falt når jeg skulle plukke opp en ting fra gulvet, og jeg brukte 10 minutter på å reise meg opp. Da bestemte mamma, pappa og jeg at jeg måtte på legevakten.

På legevakten sjekket en koselig lege meg for det meste, men så ba hun meg og pappa vente på gangen mens hun tok ett par telefoner. Telefonene var til sykehuset og lørdag 12.02.11 ble jeg lagt inn på sykehuset.

Dette var fra jeg merket de første symptomene til jeg ble lagt inn på sykehuset i Haugesund.


Min kjære venninne, Anna, kom med disse til meg på sykehuset første gang hun kom på besøk !

7 kommentarer

Anna

16.03.2011 kl.13:03

miss u <3

Cathrine Hansen

16.03.2011 kl.13:12

God bedring:)

men ka e NMO?

julie

16.03.2011 kl.13:26

Cathrine Hansen: hvis du leser dette innlegget http://juliegudmundsenlund.blogg.no/1300199859_neuromyelitis_optica.html så har jeg prøvd å forklare hva NMO er ! :)

Thara

16.03.2011 kl.14:00

Glede mg t å se deg bestiss! <3 du e best ! love yah and miss yah! <3 <3 god bedring vennen ! detta komme t å gå bra <3

julie

16.03.2011 kl.14:10

Thara: gleder meg jeg også <3 and it will :D

kine<3

16.03.2011 kl.15:30

god bedring!

Ida Marie

17.03.2011 kl.10:58

Offda:-/ Håpe d går bra m dg, go bedring!

Skriv en ny kommentar

julie

julie

18, Karmøy

Denne bloggen er et sted hvor jeg skriver om hvordan jeg har det mens jeg har sykdommen NMO. Mitt mål er å nå ut til andre som har noe som ligner eller det samme og enten hjelpe dem, eller få hjelp! Det blir mye tekst og lite bilder.

Kategorier

Arkiv

hits